Fra kvotekjøp til karbonlagring: Hva mener partiene om biokull?

I forbindelse med stortingsvalget har Kretsløpet kartlagt stortingspartienes holdninger til biokull som klimatiltak. Spørsmålet dreier seg om å omdisponere midler fra internasjonale klimakvotekjøp til produksjon og bruk av biokull i Norge, særlig gjennom innblanding i landbruksjord.

Her er et sammendrag av hva hvert parti sier:

Tilførsel av biokull i jordbruksjord er et mulig tiltak for reduksjon i netto utslipp fra jordbruket, gjennom økt karbonlagring i jord. Gjennom ordningen Regionalt miljøprogram i jordbruket (RMP) gis det i dag tilskudd til bruk av biokull på jordbruksjord. Dette har blitt styrket gjennom jordbruksavtalen under denne regjeringen. Det er også mulig å søke om investeringstilskudd til biokullanlegg på gårder gjennom Bionova, til kommunale biokullanlegg gjennom Klimasats og til industrielle biokullanlegg gjennom Enova.

Fremskrittspartiet er opptatt av kostnadseffektive tiltak for miljøet og klima. Hvis biokull har potensiale til å levere utslippskutt og miljøforbedringer til en forsvarlig kostnad er vi positive til å legge til rette for dette. Generelt støtter vi kjøp av klimakvoter, da vi er for å kutte utslipp der det gir størst resultat per investerte krone.

Høyre mener vi må bruke pengene på klimakutt der det monner mest. Biokull er utredet av Miljødirektoratet som et kostnadseffektivt tiltak.  I vår regjeringstid jobbet vi for økt bruk av biokull, og vi søker å finne nye løsninger for å øke bruken av det. Vi må gjøre mye mer for å redusere utslipp raskere, med både klimakvoter og effektive nasjonale tiltak. 

MDG mener Norge må ta ansvar for egne utslipp fremfor å eksportere ansvaret til andre land. Vi vil derfor bruke penger på omstilling i Norge fremfor å betale andre land for å kutte “våre” utslipp. Biokull er et spennende virkemiddel på flere fronter, og kan ha godt potensial innenfor landbruket. Vi har ikke bundet oss til øremerking av støtte til biokull da politiske støtteordninger generelt bør være mer overordnede enn å kun peke på et produkt slik at fagmiljøene som deler ut pengene kan ta vurderinger basert på ulike prosjekter og initiativer, men vi kan være åpne for å støtte produksjon og kjøp av biokull i Norge på flere måter hvis det viser seg å ha god effekt, f.eks. innenfor ulike støtteordninger til utvikling av bionæringer gjennom Bionova og gjennom landbruksoppgjøret.

Rødt mener at kutt av klimagassutslipp skal tas innenlands og ikke gjennom kvotekjøp. Vår klimaplan viser at det er mulig å kutte 50% innenlands i 2030, og 80% innenlands i 2035. Vi mener midlene som i dag går til kvotekjøp heller må brukes på omstilling i Norge, både for å ta vårt historiske ansvar og for å skape innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Derfor er det helt fint å kanalisere en del av disse midlene til produksjon av biokull i Norge.  

Senterpartiet er positive til økt satsing på biokull. Biokull har et stort potensial for karbonlagring og kan samtidig bidra til bedre jordstruktur og utvikling av ny grønn næring i Norge. Vi mener dette er en god og framtidsrettet måte å binde karbon på, særlig når biokullet brukes i landbruksjord eller som erstatning for fossilt kull i industrien. Samtidig mener Senterpartiet det er viktig med en klimapolitikk som ikke går ut over vanlige folk, og da må fleksible mekanismer, som kjøp av klimakvoter, brukes for å sikre at man får mest mulig effektive utslippsreduksjon for pengene.

SV mener at klimaforpliktelsene våre først og fremst skal løses med tiltak på hjemmebane. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for følgende vedtak.

 «Stortinget ber regjeringen utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber regjeringen se hen til auksjonsmodellene i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike i arbeidet med å utvikle auksjonsprogrammet.»

Vi mener det må komme på plass støtteordninger for negative utslipp i Norge. Produksjon og lagring av biokull bør kunne kvalifisere hvis man kan vise til karbonet blir bundet i jorden over tid.

Biokull og lagring av karbon er et effektivt klimatiltak i jordbruket. Det er et tiltak Venstre mener umiddelbart kan støttes med midler i jordbruksoppgjøret, gjennom Bionova, med klimasatsmidler eller andre støtteordninger. Norge må samtidig arbeide for at lagring av karbon med bruk av biokull kommer inn som en del av klimasamarbeidet med EU. Det vil gi mye større finansieringsmuligheter til bruk av biokull for å lagre karbon og nå vedtatte klimamål.