Innspill til etablering og utforming av Bionova
I Hurdalsplattformen presenteres Bionova som det viktigste verktøyet for at landbruket skal nå sine klimamål. I regjeringens budsjettforlik med SV kommer det tydelig frem at «Bionova skal sikre utvikling av bioøkonomien knyttet til landbruk, skogbruk og havbruk, herunder også bidra til biobasert sirkulærøkonomi, økt selvforsyning av for i landbruk og havbruk og utvikling av løsninger for at avfall fra havbruksnæringen kan brukes som ressurs. […] Videre skal Bionova sikre økt verdiskaping og arbeidsplasser knyttet til bruk av biomasse i Norge.». Pyrolyseteknologi og biokull kan spille en viktig rolle innenfor alle disse områdene.
Norsk Biokullnettverk har gitt innspill til Bionovas mandat, samt fremmet konkrete satsningsområder som hører hjemme i Bionova.
Norsk Biokullnettverk har spesielt pekt på disse tre satsningsområdene som viktige:
Bruk av biokull i norsk landbruk
Fremme nødvendig grønn omstilling av eksisterende prosessindustri og infrastruktur
Fremme økt utnyttelse, gjenvinning og verdiskapning basert på biomasse fra side-, rest- og avfallsstrømmer
Se hele vårt innspill til Bionova her.
Innspill: Biokull i klimaplanen 2021-2030
Norsk Biokullnettverk var tilstede med både skriftlig og muntlig innspill til regjeringens nasjonale klimaplan for 2021-2030. Det er viktig å synliggjøre mulighetsrommet og klimanytten knyttet til produksjon og anvendelse av biokull på tvers av sektorer. Biokull kan og bør bli en viktig del av grønn samfunnsomstilling.
Muntlig innspill
Ved å følge lenken nedenfor kommer du direkte til Norsk Biokullnettverks muntlige høringsinnspill i stortingets energi- og miljøkomité.
Skriftlig innspill
Norsk Biokullnettverks høringsnotat består av følgende hovedpunkter:
Det er bra at klimaplanen omtaler biokull som en del av klimaløsningene. Nå må det på plass målrettede virkemidler for produksjon og anvendelse av biokull/biokarbon i metallurgisk industri. Verdikjeden for biokull har potensial til å skape mange nye grønne arbeidsplasser, styrke norsk bioøkonomi og bidra til økt verdiskapning fra norske bioressurser.
Norsk Biokullnettverk har en forventning om at arbeidet med å utvikle en nasjonal beregningsmetode for karbonbinding med biokull prioriteres slik at tiltaket innen kort tid kan bokføres i nasjonale utslippsregnskap.
Det bør i større grad stimuleres til tilførsel av biokull i matjord gjennom styrkede virkemidler.
Biokarbon er et viktig tiltak for å redusere CO2 utslipp fra norsk metallurgisk prosessindustri, ved å erstatte dagens bruk av fossile karbonkilder. For å fremme grønn omstilling av industrien er det behov for investeringsstøtte til etablering av anlegg for produksjon av biokarbon, samt investeringsstøtte nødvendig for ombygging av anlegg og infrastruktur for å tilrettelegge for økt bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri.
Se/last ned hele innspillet i PDF versjon her:
Innspill til regjeringens strategi for sirkulær økonomi
I starten av september presenterte Deloitte tre delrapporter som skal danne kunnskapsgrunnlaget for regjeringens nasjonale strategi for sirkulærøkonomi. Rapportene kan du lese på regjeringens hjemmeside.
Norsk Biokullnettverk var tilstede ved innledende innspillsmøter og holdt blant annet innlegg om biokullets rolle i sirkulær- og bioøkonomien. Vi har også gitt innspill til regjeringens arbeid med strategien for sirkulærøkonomi.
Følgende punker dannet våre hovedinnspill til strategien:
I den kommende strategien bør sirkulær økonomi og bioøkonomi sees i sammenheng hvor bærekraft i sin helhet er målet.
Strategien for sirkulær økonomi må ta høyde for konsekvenser knyttet til økt konkurranse om fornybar biomasse i den sirkulære omstillingen.
Det er behov for en sektorovergripende gjennomgang av gjeldende regelverk og flaskehalser for sirkulær næringsutvikling i og mellom ulike sektorer.
Innspill til Enovas rolle fra 2021
Det norske virkemiddelapparatet er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av ny klimateknologi som vil være avgjørende for overgangen fra dagens lineære forbrukssamfunn til morgendagens sirkulære lavutslippssamfunn.
Pyrolyseteknologi kan bli en viktig nøkkelbrikke for norsk bærekraft ved å utnytte potensialet som ligger i biologiske avfall- og restprodukter som i liten grad utnyttes i dag. Dette vil bidra til økt material og ressursutnyttelse og samtidig bidra til økt verdiskapning ved at avfall- og restprodukter omgjøres til høyverdige produkter.
For å utvikle et bærekraftig marked for biokull i Norge er dagens aktører avhengig av støtte fra virkemiddelapparatet for risikoavlastning, spesielt i etableringsfasen. Det er etterspørsel etter biokull til ulike formål i Norge i dag, og denne etterspørselen bør kunne dekkes av norsk produksjon av biokull.
Her har spesielt Enova en avgjørende rolle for å bidra til utvikling av norsk produksjon av biokull og et marked for biokull. Dessverre opplever dagens aktører at pyrolyseteknologi faller mellom to stoler hos virkemiddelaktøren.
Fra 2021 skal det inngås en ny avtale om hvordan Enova skal forvalte midlene i klima- og energifondet.
Klima og miljødepartementet har invitert til å komme med skriftlige innspill til den nye avtalen.
Her er Norsk Biokullnettverks hovedpunker:
ENOVA bør vektlegge karbonnegative klimaløsninger
Karbonnegativ klimateknologi bør fremmes på lik linje som lav- eller nullutslippsteknologi, og karbonfangst bør regnes med i tiltakets klimaregnskap, forutsatt at karbonfangst og lagring kan dokumenteres.ENOVA bør gi investeringsstøtte til fullskala teknologi og markedsutvikling.
Prioritere utvikling av klimateknologi for jordbruket
Vi etterspør at ENOVA de neste fire årene også vektlegger teknologi som reduserer/fanger biogen CO2 på lik linje med fossil CO2.
Innspill til Klimakur 2030
I januar i år ble Klimakur 2030 rapporten lansert, en rapport som har fått stor medieomtale de siste månedene. Kort oppsummert er dette en rapport som presenterer ulike utslippsreduserende tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som kan gjennomføres for å nå målet om opptil 50 prosent utslippskutt innen 2030. Denne rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for tiltaksbeslutning.
Innenfor jordbruk er karbonbinding i biokull inkludert som et viktig utslippsreduserende klimatiltak, og kommer frem som et av enkelttiltakene innenfor sektoren med det høyeste potensialet for utslippsreduksjon. Til tross for dette mener Norsk Biokullnettverk at utslippsreduksjonspotensialet som legges til grunn er konservativt.
Her er hovedpunktene i Norsk Biokullnettverks høringsuttalelse:
• Utslippsreduksjonspotensialet for tiltaket «Karbonbinding i biokull» er svært konservativt og
bør oppjusteres.
• Arbeidet med å utvikle en nasjonal metodikk for datainnsamling og implementering av en metode for å beregne utslippsreduksjoner ved bruk av biokull i jord bør prioriteres.
• Dagens virkemiddelapparat, spesielt Enova, bør i større grad og på lik linje med lav- og nullutslippsteknologi, inkludere karbonnegativ klimateknologi i deres støtteordninger.
• Bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp fra denne sektoren og utredningen gjort i forbindelse med utgivelsen av Klimakur 2020 som denne rapporten henviser til er ikke lenger representativ.
• Verdikjeden for biokull i Norge er ikke riktig så umoden som rapporten tilsier. Næringsaktørene er på plass og er ivrige etter å etablere en bærekraftig verdikjede for biokull dersom virkemiddelapparat og myndighet gir positive signaler og stimulerer til utvikling.
• Det må stimuleres til økt produksjon av biokull i Norge for å dekke økt etterspørsel og samtidig sikre norsk verdiskapning tilknyttet biokull.