AgriCascade – testing av støvredusert biokull til filtrering av gass

Spørsmålet i denne sammenheng har vært å se på filteregenskapene til biokull som har mindre finmateriale.

AgriCascade prosjektet forsøker å finne metoder for å ta vare på ammoniakk gass fra ulike kilder. Hypotesen som skal testes er ved å lade biokull med ammoniakk i gassform vil biokullet absorbere betydelig mer nitrøse forbindelser enn ved å lade biokull i veske. Ammoniakk er ikke en drivhusgass, men det er ressurser på avveie. Videre håper prosjektet å lade biokullet med gassen som planter kan nyttiggjøre seg når biokullet brukes som jordforbedrer.

På den Magiske fabrikken som ligger på Sem i Vestfold, produseres det store mengder biogass på matorganisk avfall. Etter at det er produsert biogass komposteres en tørr restfraksjonen. I denne aerobe prosessen frigjøres store mengder amomniakkgass. Denne gassen ventileres ut og kjøres gjennom et filter med biokull. Biokullet vil da lades med ammoniakk og lufta vil bli renset.

Hvis det er mye finpartikler/støv i biokullfilteret, vil filteret erfaringsmessig gå tett. OBIO har derfor utviklet et støvredusert biokull som egner seg til bruk der mye finstoff kan være et problem.  Det er benyttet grøvre flis inn i pyrolysen og biokullet er deretter siktet. OBIO har levert biokull på minimum 2 mm og minimum 6mm partikkelstørrelse.

Dersom en lykkes med denne metodikken for effektiv filtrering av gass, vil det være mange bruksområder for denne type biokullfilter: luft med mye ammoniakk fra husdyrrom, gjødsellager, renseanlegg m.v. I tillegg har Obio fått et nytt produkt OBIOkull støvredusert. Dette brukes nå som rotemateriale til gris og til innblanding i kraftfôr.

AgriCascade kommer tilbake med mer informasjon etter hvert som testing skrider fram og resultatene foreligger.

Fagtur til Carbofex og Puro.Earth i Finland

Carbofex Scandinavia AS, som er medlem av Norsk Biokullnettverk, inviterte 5.–6. november 2025 til et besøk ved Carbofex Oy sitt anlegg i Nokia, like utenfor Tampere/ Finland. Programmet ble koordinert av daglig leder for Carbofex Scandinavia, Christoffer Worsøe. Deltakerne var representanter fra Orkland og Tydal kommuner, samt både nåværende og tidligere leder av Norsk Biokullnettverk. I tillegg ble det arrangert et møte med karbonkredittselskapet Puro.Earth i Helsinki.

Carbofex- fra avfall til biokull

På fabrikken i Tampere møtte vi styreleder Veikko Kantero samt daglig leder Olli Talaslahti.

CarboFex sin overordnede forretningsidé er å fjerne CO₂ ved å omdanne biomasse fra tre og avfall til biokull. Interessen for biokull i Finland er stor, men markedet utvikler seg foreløpig sakte. Derfor har CarboFex valgt å satse både på salg av:

·         egen produksjon av biokull

·         egenutviklet pyrolyseteknologi til det europeiske markedet.

Erfaringen fra egen drift har vist seg å være svært verdifull for videre utvikling og salg av pyrolyseutstyr.

Anlegget i Tampere består av to kontinuerlige, saktegående pyrolyse-skruereaktorer, som i dag produserer biokull basert på treflis. Utstyret kan tilpasses en rekke råstoffer, inkludert ulike typer avfallsbiomasse. Den ene reaktoren ble bygget allerede i 2009 og demonstrerer at anlegget, med godt vedlikehold, har lang levetid. Linje nr to, ble satt i drift i 2022.

Det produserte biokullet holder svært høy kvalitet, med et karboninnhold på opptil 95 prosent, og kan brukes til en rekke formål – blant annet jordforbedring, tilsetning i fôr og gjødsel, tilsetning i betong (BioCrete) samt vann- og luftrensing.

CarboFex sitt produksjonsanlegg er sertifisert gjennom European Biochar Certificate (EBC) og var også den første biokullprodusenten som ble godkjent for salg av karbonsertifikater fra biokull gjennom Puro.Earth. 

Ledelsen i CarboFex understreket at inntektene fra salg av karbonkreditter er avgjørende for å sikre lønnsomhet i produksjonen.

Styreleder Veikko Kantero i Carbofex i samtale med viseformann Antti Vihavainen i Puro Earth.

Puro.Earth – sertifisering av varig karbonfjerning

Puro.Earth er et verdensomspennende selskap om tilbyr standarder for omsetning av frivillige karbonkreditter.  Det ble etablert i 2018 i Finland. Selskapets hovedeier er i dag Nasdaq. Vi møtte viseformann Antti Vihavainen som er en av grunnleggerne av selskapet.

Selskapets formål er å støtte utviklingen av et pålitelig marked for varig karbonfjerning, der kreditter kun utstedes for løsninger som faktisk fjerner CO₂ fra atmosfæren og lagrer den over tid. Per i dag har de godkjent metoder for fjerning av CO2 knyttet til bl.a. biokull, lagring i geologiske formasjoner og karbonisering av materialer. Metodikkene forutsetter at karbonet ligger lagret i minst 100 år uten å lekke tilbake til atmosfæren. Det er også et krav at alle tiltak som godkjennes innenfor metodikkene er målbare og kvantifiserbare. CarboFex var det første selskapet som tilbød karbonkreditter fra biokull på det frivillige karbonmarkedet gjennom Puro.Earth.

Sertifikatene som utstedes, også kalt kalt CORCs (CO₂ Removal Certificates), dokumenterer mengden karbon som er fjernet og lagret.

Fram til i dag er det utstedt sertifikater tilsvarende 1,3 millioner tonn CO2 som er fjernet fra atmosfæren. Biokull utgjør hele 45 prosent av dette volumet. Den store andelen biokull er nok for mange en godt bevart hemmelighet. I registeret over selgere av karbonkreditter finner vi bl.a. OBIO og Carbofex.

Selv om 1,3 mill tonn CO2 er en god start, så er det langt fram før den varige karbonfjerningen virkelig monner sett opp mot klimamålene. Dersom verden totalt skal være klimanøytral i 2050, må det fjernes om lag 6000 millioner tonn CO2 fra atmosfæren. Det tilsvarer en million tonn hver eneste arbeidsdag fram til 2050.

Gjennomsnittlig markedspris på de frivillige karbonkredittene er i dag om lag 130 euro (tilsvarende ca. 1500 kr) pr tonn CO2. Carbofex selger sine kreditter for 250 euro og kjøperne betaler dette pga det høye karboninnholdet per tonn og høyt EBC-score på prosessen. Kjøperne av karbonkreditter er typisk store selskaper som har satt seg ambisiøse mål å være karbonnøytrale eller redusere sine utslipp betydelig. Eksempler på kjøpere er Microsoft, Zurich Insurance group og Shopify. Alle leverandører finner en i Puro.Earth sine registre, mens kjøperne kan velge om de ønsker å offentliggjøre sine kjøp eller ikke.

Sceneskifte i Norsk Biokullnettverk

Per Skorge har nylig overtatt som leder for nettverket. Han har tidligere vært bl.a. generalsekretær i Norges Bondelag og administrerende direktør i Norges Skogeierforbund og driver nå et eget konsulentselskap.

Vi er veldig glade for å få Skorge med oss på laget. Han har med seg en kunnskapsbase fra landbruk og næringspolitikk som vil er verdifull for nettverket, sier styreleder Pål Jahre Nilsen.

I biokull kombineres naturens fotosyntese med moderne teknologi på en unik måte. Sidestrømmer fra landbruket og bioavfall blir omdannet en ny og viktig ressurs.  Jeg gleder meg til løfte fram biokull som en viktig del av klimakampen og sirkulærøkonomien, sier Per Skorge.

Alexandra Rassat har vært leder for nettverket siden 2019. Alexandra går over til å være rådgiver på heltid i konsulentselskapet Afry.

Alexandra har gitt nettverket har fått et stort løft. Hun har vært en svært viktig ressurs for satsingen på biokull i Norge, sier Pål Jahre Nilsen.

Et av Europas største biokullanlegg starter opp

Pyrolyseovnene er på plass og tørkeanlegget for treflis er allerede startet opp på Vow Green Metals anlegg på Follum ved Hønefoss. Det er lite som gjenstår før selve produksjonen av biokull kan starte opp sier, Cecilie Jonassen, administrerende direktør i Vow Green Metals.

Spaden ble satt i jorda for bare et og et halvt år siden. Nå står et flunkende nytt anlegg klart for å produsere omkring 10.000 tonn biokull i 2026. Med det blir Vow Green Metals (VGM) en av Europas største og mest moderne biokullprodusenter. Ferdig utbygd vil produksjonskapasiteten være den dobbelte.

- Å etablere en ny industri i Norge er arbeidskrevende, men vi har blitt møtt med nysgjerrighet og velvilje. Ikke minst har Ringerike kommune vært imøtekommende. Det har også vært et utmerket samarbeid med leverandørene som har levert på et høyt faglig nivå. Mange av leverandørene er geografisk plassert i Ringeriksområdet. Nå er byggeprosessen historie, anlegget er straks klart for oppstart og biokullet er allerede solgt, sier en strålende fornøyd Cecilie Jonassen.

Markedsutsiktene for biokull er gode. Etterspørselen etter biokarbon er stor både fra ferrosilisium- og silisiumindustrien. Biokarbon gir høy effektivitet i denne produksjonen.

Biokullanlegget på Hønefoss er stort innenfor sitt segment, men ikke innenfor industri som sådan.

- Jeg tror det er en fordel at kapitalbehovet vårt har vært èn og ikke ti milliarder. Innenfor en ny industrigren som biokull, er det tross alt lettere å finansiere et prosjekt i vår størrelse, sier Jonassen.

Cecilie Jonassen Administrerende direktør, Vow Green Metals

Det norske investeringsselskapet Hitecvision eier over 80 prosent av aksjene i Vow Green Metals AS, men Vardar og Skagerak Energipartner eier resterende. Statsforetaket Siva (selskapet for industrivekst) er eier av og forvalter av bygningsmassen.

Biokullet er allerede solgt til Elkem og det finske selskapet Outokumpu som produserer henholdsvis silisium og stål. Begge selskapene har ambisiøse klimamål og bruker i dag store mengder fossilt kult. For hvert tonn fossilt kull som erstattes med biokull reduseres de fossile utslippene med 4-5 tonn CO2. Ferrolegeringsindustrien står i dag for et utslipp tilsvarende 2,6 mill tonn CO2 tilsvarende omkring 5% av Norges totale utslipp.

Vow ASA har utviklet teknologien og designet anlegget. For om lag to år siden startet Vow Green Metals produksjonen på et pilotanlegg, som også er lokalisert i det samme industriområdet som storskalafabrikken. På testanlegget er det installert én produksjonslinje, med samme teknologi som brukes i første fase på den store fabrikken. Vow Green Metals har jobbet tett med utstyrsleverandøren Vow ASA i forbedringsarbeidet på testanlegget.  

-Testanlegget har gitt oss en unik kompetanse som har kommet godt med i ved byggingen av den nye fabrikken, sier Pål Jahre Nilsen, VP Innovation i Vow ASA.

-Anlegget innebærer en ferdigstillelse av et utviklingsløp som våre selskaper startet allerede tilbake i 2010. Teknologien som benyttes i det nye anlegget, gir god prosesskontroll og vi kan produsere nøyaktig de kullkvalitetene som etterspørres til enhver tid. Teknologien har høy driftsstabilitet. Også produksjonen av pyrolyseoljen kan trimmes til kvaliteter som ulike kunder etterspør. Denne muligheten er det ikke så mange kommersielle anlegg som har, legger Pål Jahre Nilsen til.

Pål Jahre Nilsen, VP Innovation, Vow ASA foran det nye pyrolyseanlegget på Hønefoss.

Anlegget vil bestå av fire mindre, og en stor, pyrolyseovn som til sammen vil produsere 20.000 tonn biokull per år. Produksjonen vil først starte opp på de 4 mindre ovnene. Den store ovnen som alene vil produsere 10.000 tonn er allerede på plass på Follum og er nå under montering. Ovnen er produsert av C.H. Evensen i Fredrikstad, et datterselskap av Vow ASA.

-Denne ovnen markerer en ny epoke i biokullproduksjon hvor en kan produsere betydelig større volumer enn tidligere. Dette er et helnorsk teknologiprosjekt fra design til ferdig pyrolyseovn montert på Follum, sier Pål Jahre Nilsen.

Den nye pyrolyseovnen på Follum har en produksjonskapasitet på hele 10.000 tonn biokull pr år.

Biokullkonferansen 2025 – «Biokull, -det nye sorte gullet.»

Da er det er bare å glede seg. Det blir biokullkonferanse den 18.-19. mars på Gardermoen. Sett av datoen i kalenderen i dag!

Konferansen vil bli på Strawberry Comfort Hotel® Runway som er i gangavstand fra flyplassen.

Formålet med konferansen er å inspirere, informere og diskutere biokull som løsning for fornybarsamfunnet. Hovedtemaene i programmet vil være:

·         Kampen om biomassen

·         Fra avfall til ressurs

·         Sikkerhet i verdikjeden

·         Markedsutsikter for biokull og karbonkreditter

For de som ønsker å se en av Europas største biokullfabrikker med egne øyne, er vi etter lunsj den 19. mars invitert til Vow Green Metals på Follum.  Vi vil være tilbake på Gardermoen 19. mars kl 17.30.

Fra kvotekjøp til karbonlagring: Hva mener partiene om biokull?

I forbindelse med stortingsvalget har Kretsløpet kartlagt stortingspartienes holdninger til biokull som klimatiltak. Spørsmålet dreier seg om å omdisponere midler fra internasjonale klimakvotekjøp til produksjon og bruk av biokull i Norge, særlig gjennom innblanding i landbruksjord.

Her er et sammendrag av hva hvert parti sier:

Tilførsel av biokull i jordbruksjord er et mulig tiltak for reduksjon i netto utslipp fra jordbruket, gjennom økt karbonlagring i jord. Gjennom ordningen Regionalt miljøprogram i jordbruket (RMP) gis det i dag tilskudd til bruk av biokull på jordbruksjord. Dette har blitt styrket gjennom jordbruksavtalen under denne regjeringen. Det er også mulig å søke om investeringstilskudd til biokullanlegg på gårder gjennom Bionova, til kommunale biokullanlegg gjennom Klimasats og til industrielle biokullanlegg gjennom Enova.

Fremskrittspartiet er opptatt av kostnadseffektive tiltak for miljøet og klima. Hvis biokull har potensiale til å levere utslippskutt og miljøforbedringer til en forsvarlig kostnad er vi positive til å legge til rette for dette. Generelt støtter vi kjøp av klimakvoter, da vi er for å kutte utslipp der det gir størst resultat per investerte krone.

Høyre mener vi må bruke pengene på klimakutt der det monner mest. Biokull er utredet av Miljødirektoratet som et kostnadseffektivt tiltak.  I vår regjeringstid jobbet vi for økt bruk av biokull, og vi søker å finne nye løsninger for å øke bruken av det. Vi må gjøre mye mer for å redusere utslipp raskere, med både klimakvoter og effektive nasjonale tiltak. 

MDG mener Norge må ta ansvar for egne utslipp fremfor å eksportere ansvaret til andre land. Vi vil derfor bruke penger på omstilling i Norge fremfor å betale andre land for å kutte “våre” utslipp. Biokull er et spennende virkemiddel på flere fronter, og kan ha godt potensial innenfor landbruket. Vi har ikke bundet oss til øremerking av støtte til biokull da politiske støtteordninger generelt bør være mer overordnede enn å kun peke på et produkt slik at fagmiljøene som deler ut pengene kan ta vurderinger basert på ulike prosjekter og initiativer, men vi kan være åpne for å støtte produksjon og kjøp av biokull i Norge på flere måter hvis det viser seg å ha god effekt, f.eks. innenfor ulike støtteordninger til utvikling av bionæringer gjennom Bionova og gjennom landbruksoppgjøret.

Rødt mener at kutt av klimagassutslipp skal tas innenlands og ikke gjennom kvotekjøp. Vår klimaplan viser at det er mulig å kutte 50% innenlands i 2030, og 80% innenlands i 2035. Vi mener midlene som i dag går til kvotekjøp heller må brukes på omstilling i Norge, både for å ta vårt historiske ansvar og for å skape innovasjon og arbeidsplasser i Norge. Derfor er det helt fint å kanalisere en del av disse midlene til produksjon av biokull i Norge.  

Senterpartiet er positive til økt satsing på biokull. Biokull har et stort potensial for karbonlagring og kan samtidig bidra til bedre jordstruktur og utvikling av ny grønn næring i Norge. Vi mener dette er en god og framtidsrettet måte å binde karbon på, særlig når biokullet brukes i landbruksjord eller som erstatning for fossilt kull i industrien. Samtidig mener Senterpartiet det er viktig med en klimapolitikk som ikke går ut over vanlige folk, og da må fleksible mekanismer, som kjøp av klimakvoter, brukes for å sikre at man får mest mulig effektive utslippsreduksjon for pengene.

SV mener at klimaforpliktelsene våre først og fremst skal løses med tiltak på hjemmebane. I statsbudsjettet for 2025 fikk vi gjennomslag for følgende vedtak.

 «Stortinget ber regjeringen utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber regjeringen se hen til auksjonsmodellene i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike i arbeidet med å utvikle auksjonsprogrammet.»

Vi mener det må komme på plass støtteordninger for negative utslipp i Norge. Produksjon og lagring av biokull bør kunne kvalifisere hvis man kan vise til karbonet blir bundet i jorden over tid.

Biokull og lagring av karbon er et effektivt klimatiltak i jordbruket. Det er et tiltak Venstre mener umiddelbart kan støttes med midler i jordbruksoppgjøret, gjennom Bionova, med klimasatsmidler eller andre støtteordninger. Norge må samtidig arbeide for at lagring av karbon med bruk av biokull kommer inn som en del av klimasamarbeidet med EU. Det vil gi mye større finansieringsmuligheter til bruk av biokull for å lagre karbon og nå vedtatte klimamål.

Nytt pryolyseanlegg i Rogaland

IVAR IKS tar et nytt skritt mot en mer bærekraftig framtid når selskapet ved årsskiftet 2025/2026 åpner et moderne biokullanlegg på Hogstad i Sandnes.

Anlegget bygges på tomten til det tidligere komposteringsanlegget og vil årlig produsere mellom 300 og 350 tonn biokull. Råstoffet er biomasse, i hovedsak treflis fra ulike typer avfallsvirke, som gjennom prosessen omdannes til både biokull og energi.

Den produserte energien skal brukes til oppvarming og drift av anlegget, blant annet til tørking av biomasse. På denne måten utnyttes ressursene fullt ut – i tråd med IVARs visjon om «et samfunn der ingenting går til spille».

Med oppstarten av Hogstad-anlegget får Norge sitt åttende pyrolyseanlegg, og IVAR blir dermed en del av den nasjonale satsingen på biokull som klimatiltak og ressursutnyttelse. Som en del av dette arbeidet har IVAR også blitt medlem av Norsk Biokullnettverk, et samarbeid som samler aktører på tvers av bransjer for å styrke kunnskap, innovasjon og bruk av biokull i Norge.

IVAR IKS er et interkommunalt selskap eid av tolv kommuner i regionen, med ansvar for vann, avløp og gjenvinning for om lag 360.000 innbyggere.

Norsk Biokullnettverks kompetansearkiv

Norsk Biokullnettverk har gjennom flere år jobbet målrettet med å bygge opp et omfattende kompetansearkiv for sine medlemmer. Vårt mål har vært klart: Å gi nettverkets medlemmer tilgang til relevant og oppdatert kunnskap som kan bidra til både innovasjon, bærekraft og verdiskaping.

Gjennom dette arbeidet har vi produsert og samlet en rekke rapporter og informasjonsskriv som belyser biokullmarkedets utvikling. Våre markeds- og statusrapporter gir et oppdatert bilde av produksjonskapasitet, bruksområder, aktørkart og trender – verdifull innsikt for både etablerte og nye aktører.

Vi har også utviklet en rekke informasjonsskriv og temaveiledere om sentrale emner. Blant annet får medlemmene tilgang til dokumenter som forklarer hvordan relevante EU-regelverk påvirker produksjon og bruk av biokull, og en egen veileder for utslippsrapportering som hjelper virksomheter med å forstå og navigere i klima- og miljøregelverk.

Alt innholdet i kompetansearkivet er kun tilgjengelig for nettverkets medlemmer. Det betyr at medlemskapet ikke bare gir deg tilgang til et faglig fellesskap, men også en eksklusiv kunnskapsbase som kan spare deg for tid, usikkerhet og ressurser i din satsing på biokull.

Enten du er produsent, bruker, rådgiver, forsker eller beslutningstaker, vil du finne konkret verdi i det vi har utviklet. Vi oppdaterer innholdet jevnlig og jobber kontinuerlig med å utvide og forbedre arkivet i takt med utviklingen i bransjen.

Bli medlem i Norsk Biokullnettverk og få tilgang til vårt kunnskapsarkiv.

Klimasatsprosjekt på biokull: Kommunal modell for produksjon og bruk av biokull

Oslo kommune har fått innvilget 500 000 kroner i støtte fra Miljødirektoratet gjennom Klimasats-ordningen for å utvikle en kommunal modell for produksjon og bruk av biokull. Prosjektet er et innovativt klimatiltak med stort potensial for både klimagassreduksjon og sirkulær ressursbruk – og kan bli en modell for andre kommuner i Norge.

Innovativt og sirkulært

Det som gjør prosjektet unikt, er det helhetlige og urbane perspektivet. Der biokull tradisjonelt har vært knyttet til landbruk og skogbruk, ønsker Oslo å utvikle en modell som integrerer biokull i byens egne systemer – fra regnbed og parker til veikanter og gravplasser. Dette innebærer ikke bare en ny måte å håndtere avfall på, men også en ny måte å tenke karbonfangst og klimatilpasning i urbane miljøer.

Prosjektet tar utgangspunkt i kommunens egne biomasseressurser – som avløpsslam, trevirke og park- og hageavfall – og skal undersøke hvordan disse kan omdannes til biokull gjennom pyrolyse.

Prosjektet er forankret i Oslo kommunes klimastrategi og støttes av flere kommunale etater, inkludert Vann- og avløpsetaten, Klimaetaten, Bymiljøetaten og Oslobygg. Sammen skal de gjennomføre en mulighetsstudie som vurderer tekniske, økonomiske, juridiske og miljømessige aspekter ved storskala pyrolyse ved Bekkelaget renseanlegg.

Klimagevinst

Et fullskala anlegg kan gi opptil 3 800 tonn CO₂-ekvivalenter i negative utslipp årlig – gjennom karbonlagring i biokull og reduserte utslipp fra dagens slamdisponering. I tillegg kan biokull forbedre jordstruktur og vannlagring, noe som er avgjørende i møte med økt tørke og ekstremnedbør.

Et viktig kunnskapsløft

Mulighetsstudien skal også bidra til kompetanseheving internt i kommunen og formidles eksternt. Det legges opp til bred involvering av både offentlige og private aktører, og på sikt kan lokalprodusert biokull også tilbys til næringsliv og innbyggere.

Prosjektet har stor overføringsverdi til andre kommuner og renseanlegg. Ved å utvikle en dokumentert og skalerbar modell, kan Oslo bidra til at flere kommuner tar i bruk biokull som klimatiltak.

Kommunal modell for produksjon og bruk av biokull - miljodirektoratet.no

Morgendagens landbruk starter på Mære: Først i landet med biokullanlegg for undervisning og praksis

I Steinkjer er et nytt kapittel i landbrukets klimahistorie i ferd med å skrives. Mære landbruksskole har startet byggingen av et biokullanlegg som skal stå ferdig i januar 2026. Dette anlegget vil ikke bare redusere klimagassutslippene fra gårdsdriften betydelig, men også fungere som et konkret eksempel på hvordan fremtidens landbruk kan se ut.

Biokullanlegget vil binde karbon tilsvarende over 400 tonn CO₂-ekvivalenter årlig, og biokullet skal brukes i kompost i tillegg til å bli brukt direkte i jord og i veksthusproduksjon på skolen.

Under grunnsteinsseremonien 24. juni 2025 uttrykte både fylkesordfører Tomas Iver Hallem og Steinkjers ordfører Gunnar Thorsen stor entusiasme for prosjektet. De fremhevet Mære landbruksskoles evne til å utvikle seg i takt med teknologiske fremskritt og fylkeskommunens langsiktige satsing på bærekraftig landbruk.

Prosjektleder Tove Hatling Jystad ved Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein understreker at anlegget har en viktig demonstrasjonsfunksjon. Målet er å vise gårdbrukere hvordan biokull kan produseres og brukes på gården – både som jordforbedringsmiddel og som energikilde. Selv om anlegget er relativt lite, er potensialet stort.

Mære blir den første naturbruksskolen i Norge med et eget biokullanlegg, og det sjuende anlegget i landet totalt. Med støtte på 12 millioner kroner, hvorav fire millioner kommer fra Trøndelag fylkeskommune, er prosjektet godt rustet til å bli en pioner innen grønn teknologi i landbruket.

Råstoffet til biokullproduksjonen vil blant annet være flis fra hageavfall, og et samarbeid med Steinkjer kommune skal sikre tilførsel av materiale. I tillegg vil flis fra en egen leverandør benyttes utenfor hagesesongen. Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt økonomien for en gjennomsnittlig gårdbruker som vurderer å investere i et biokullanlegg, peker Jystad på mulighetene for inntekter gjennom salg av biokull og klimakvoter.

Biokull er et porøst og stabilt materiale fremstilt av organisk biomasse som halm, trevirke og planterester. Når det tilføres jorda, forbedrer det jordstrukturen og øker jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, samtidig som det fungerer som et effektivt karbonlager over lang tid. Dette gjør biokull til en nøkkelkomponent i sirkulæragronomien – et system der ressursene utnyttes på en måte som både reduserer avfall og styrker jordas fruktbarhet. Ved å integrere biokull i gårdsdriften, legger Mære landbruksskole til rette for en mer helhetlig og bærekraftig ressursforvaltning, der lokale kretsløp står i sentrum. Dette initiativet gir morgendagens bønder praktisk erfaring med klimavennlige løsninger og viser hvordan teknologi og agronomi kan gå hånd i hånd for å møte framtidens utfordringer i landbruket.

https://www.trondelagfylke.no/nyhetsarkiv/fikk-heder-for-forskning/ser-store-muligheter-i-biokull/

EnergyProSafe – Improving energy production and safety in biocarbon value chains

SINTEF har nylig lansert EnergyProSafe, et fireårig forskningsprosjekt (2025–2028) som skal styrke bærekraft og sikkerhet i verdikjeden for biokarbon.

Biokarbon, som fremstilles fra fornybar biomasse, er en viktig erstatning for fossile reduksjonsmidler i metallurgisk industri. Tidligere prosjekter som BioCarb+ og BioCarbUp har lagt grunnlaget for produksjon av biokarbon, men det er fortsatt utfordringer knyttet til å etterligne de fysikalsk-kjemiske egenskapene til fossile materialer. I tillegg er det identifisert sikkerhetsrisikoer som selvantenning, støveksplosjoner og luftforurensning i forbindelse med biokarbonproduksjon og -håndtering.

Prosjektet gjennomføres med eksperimentelle og simuleringsbaserte tilnærminger for å forstå rotårsaker og påvirkende faktorer, og det legger stor vekt på testing av tiltak for tidlig varsling og forebygging. Målet er også å gi industrien praktiske retningslinjer som vurderer tekniske, Helse–Miljø–Sikkerhet (HMS), økonomiske og miljømessige aspekter. 

EnergyProSafe tar sikte på å adressere disse utfordringene ved å:

• Optimalisere produksjonsprosesser for å maksimere energiutbytte og redusere farlige egenskaper.

• Identifisere og evaluere sikkerhetsrelaterte sårbarheter og risikoer gjennom hele verdikjeden.

• Utføre eksperimentelle og simuleringsstudier for å forstå rotårsaker og påvirkende faktorer.

• Utvikle og teste tiltak for å forutsi, oppdage og forhindre sikkerhetsrelaterte problemer.

• Utforme retningslinjer for vurdering av tekniske, HSE-, økonomiske og miljømessige konsekvenser.

• Øke kompetansen innen sikker produksjon, logistikk og lagring.

• Utdanne høyt kvalifiserte kandidater og tilby opplæring for industrielle partnere.

• Overvåke aktiviteter og dele resultater med relevante aktører.

Gjennom dette prosjektet håper man å bidra til en mer bærekraftig og sikker industriell overgang til biokarbon, og dermed støtte opp under Norges mål om netto nullutslipp.

Les mer og følg prosjektet her: SINTEF Blog

Biokullmarkedet i Europa skyter fart: Ny markedsrapport for 2024–2025 lansert

Interessen for biokull som klimaløsning har aldri vært større, noe som tydelig kommer fram i Biochar Europe's ferske markedsrapport for 2024–2025. Rapporten gir et solid innblikk i en bransje i kraftig vekst, hvor biokull ikke lenger bare er en nisjeteknologi, men en viktig brikke i Europas grønne omstilling. Enten det handler om karbonfangst, jordforbedring eller bruk i byggematerialer, peker tallene i én retning: Biokull er på vei inn i det brede markedet.

Produksjonskapasiteten i Europa økte med hele 41 prosent i løpet av 2023 og nådde en total produksjonskapasitet på 75 000 tonn biokull. Innen utgangen av 2024 forventes dette tallet å stige til 115 000 tonn. Antall produksjonsanlegg følger samme trend: 171 anlegg var i drift i 2023, og dette tallet er ventet å passere 220 i løpet av året.

Norden er for øyeblikket den ledende regionen i Europa, med 28 prosent av produksjonen, etterfulgt av Tyskland med 26 prosent og Østerrike/Sveits med 16 prosent. Samtidig rapporterer Biochar Europe om rask vekst i Spania, Frankrike og Storbritannia.

Rapporten skisserer to utviklingsbaner frem mot 2040. I et moderat scenario, drevet av gradvis politisk støtte, kan biokull-industrien bidra med opptil 40 millioner tonn karbonfangst. Med mer ambisiøse politiske virkemidler og økonomiske insentiver kan dette tallet dobles til hele 80 millioner tonn.

Markedet for biokull vokser bredt og spenner over flere sektorer. Tradisjonelt har størstedelen av volumene blitt brukt innen landbruk og jordforbedring, men det er en tydelig dreining mot nye applikasjoner med stort vekstpotensial. For første gang har Biochar Europe inkludert bruk av biokull innen metallurgi i sin rapport, og anerkjenner med det dette bruksområdet som et segment med betydelige muligheter. Bruk av biokull i metallurgi er en lavthengende frukt for direkte reduksjon av prosessutslipp og rapporten viser at metallurgi allerede står for omtrent 12 % av biokull-bruken i Europa. Dette tallet forventes å øke kraftig i årene fremover.

Markedets verdsetting varierer noe mellom ulike analyser, men alle peker mot betydelig vekst. I 2024 anslås det europeiske biokull-markedet å være verdt mellom 540 millioner og 980 millioner dollar, med en årlig vekstøkning på mellom 13 og 15 prosent. Innen 2032–2034 kan markedet overstige 2 milliarder dollar, avhengig av hvordan regelverk og støtteordninger utvikler seg.

Den fullstendige rapporten inneholder også innsikt i prisutvikling, konkurranse mellom ulike karbonfjerningsløsninger, samt sektorfordeling innen metallurgi, jordbruk og byggematerialer.

Rapporten er gratis tilgjengelig via Biochar Europe, men krever registrering. Du finner den her: www.biochareurope.eu

Carbon Removal Cerification Framework (CRCF)

EU har lansert de første metodene for sertifisering av permanente karbonfjerningsaktiviteter gjennom sitt nye regelverk CRCF – Carbon Removal Certification Framework. Dette markerer et viktig skritt for å anerkjenne og standardisere karbonfjerning innenfor unionen.

Blant de tre første metodene som er foreslått, er biokull, direkte luftfangst og lagring (DACCS) og biogen karbonfangst med lagring (BioCCS). At biokull er inkludert så tidlig, er et stort gjennombrudd og signal om teknologiens modenhet og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

For at en aktivitet med biokull skal kunne sertifiseres, må både produksjon og bruk skje innenfor EU. Det stilles også strenge krav til dokumentasjon og bærekraft gjennom hele verdikjeden – fra råstoff til sluttbruk.

Et sentralt prinsipp i regelverket er permanens, altså hvor lenge karbonet forblir lagret etter at det er fjernet fra atmosfæren. For biokullmetoden er det et stort framskritt at EU nå åpner for bruk av inertinite-metoden, som baserer seg på random reflectance (Ro) for å vurdere stabiliteten i biokullets karbonstruktur. Dette er en vitenskapelig metode basert på den nyeste forskningen, og at EU anerkjenner og inkluderer den i sitt sertifiseringssystem, viser vilje til å være framoverlent og åpen for moderne og forskningsbaserte løsninger. I tillegg til Inertinite-metoden kan man også benytte den såkalte decay function som er basert på H/C forhold og lokal temperatur for å estimere permanens.

For å kunne kvalifisere for sertifisering må biokullet enten brukes i jord eller inkorporeres i materialer som betong, sement eller asfalt. Når det brukes i jord, kan det tilføres direkte eller inngå i produkter som gjødsel, vekstmedier eller fôrtilsetninger – forutsatt at det oppfyller kvalitetskrav og mengdebegrensninger i relevant EU-regelverk. Dette sikrer at karbonet faktisk blir lagret over tid, samtidig som biokullet bidrar til positive jord- eller materialegenskaper.

Metoden er fortsatt ute på høring fram til 22. september 2025, med forventet ikrafttredelse i fjerde kvartal.

Norsk Biokullnettverk har utarbeidet et eget informasjonsskriv som oppsummerer metodeforslaget. Dette finnes på nettverkets egne medlemssider (https://www.biokull.info/medlemsside).

Status og poetensial for biokarbon i Europeisk metallurgisk prosessindustri

Norge er lendende innenfor både forskning og praktisk bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri og har drevet med dette i flere tiår. Det siste året har bruk av biokarbon innenfor dette segmentet fått  økt oppmerksomhet i Europa. Som et resultat av den økende interessen gav Biochar Europe ut en White Paper (Rapport) rett før sommeren om nettopp bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri.

Rapporten tar for seg status, potensiale, regulatoriske rammer, muligheter og barrierer for å skalere bruken av biokarbon i Europa.

Politisk og regulatorisk støtte

For å realisere biokulls fulle potensial i europeisk industri og klimapolitikk, må det etableres en helhetlig og målrettet politisk ramme. Det foreslås at EU utvikler en egen strategi for fornybar karbon, der biokull inngår som en sentral komponent. Denne strategien bør inkludere klare mål for karbonfjerning, insentiver for industriell bruk av biokull, og støtteordninger for utvikling av pyrolyseanlegg. Videre anbefales det at biokull inkluderes i EUs taksonomi for bærekraftige investeringer, noe som vil gjøre det lettere å tiltrekke kapital til sektoren.

Industriell implementering og innovasjon

Rapporten understreker behovet for å skalere opp produksjonen av biokull i Europa, både for metallurgisk bruk og karbonfjerning. Dette krever investeringer i teknologiutvikling, standardisering av produktkvalitet og etablering av industrielle partnerskap. Det foreslås at EU og medlemslandene støtter pilotprosjekter og demonstrasjonsanlegg, spesielt i regioner med god tilgang på biomasse. Samtidig må det utvikles nye anvendelser av biokull, blant annet innen sementproduksjon, kjemisk industri og energisektoren.

Bærekraftig biomasseforvaltning

Tilgangen på bærekraftig biomasse er avgjørende for biokullproduksjon. Rapporten anbefaler at EU fremmer klimatilpasset skogbruk, kortrotasjonsplantasjer og paludikultur (dyrking på våtmarker) som kilder til biomasse. Det bør også etableres systemer for sporbarhet og bærekraftsvurdering av biomasseressurser, slik at biokullproduksjonen ikke går på bekostning av biologisk mangfold eller matsikkerhet. Samarbeid med landbrukssektoren og lokale aktører vil være viktig for å sikre en stabil og ansvarlig forsyningskjede.

Økonomiske insentiver og markedsutvikling

For å stimulere etterspørselen etter biokull, foreslås det å etablere økonomiske insentiver for både industriell bruk og karbonfjerning. Dette kan inkludere støtteordninger, skattefordeler og innføring av karbonkredittsystemer der biokullbasert karbonfjerning belønnes. Det anbefales også å utvikle et europeisk marked for biokull, med felles standarder og sertifiseringsordninger, slik at aktører kan handle med tillit og transparens.

Utdanning, kompetanse og samfunnsengasjement

Til slutt fremhever rapporten viktigheten av å bygge kompetanse og bevissthet rundt biokull. Det bør satses på utdanning og opplæring innen biokullteknologi, både i akademia og industri. Samtidig må det informeres bredt om biokulls rolle i klimaomstilling og industriell innovasjon, slik at samfunnet ser verdien av teknologien. Dette vil bidra til å skape aksept og engasjement, og legge grunnlaget for en bred og inkluderende overgang til en biokullbasert økonomi.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her: https://www.biochareurope.eu/resources/biochar-as-the-key-to-a-climate-neutral-competitive-resilient-european-economy

Oppdatering fra AgriCascade prosjektet

Prosjektet AgriCascade vil hjelpe norske bedrifter med å utvikle sin ekspertise innenfor produksjon av organisk gjødsel, sirkulering av næringsstoffer og utslipskutt. Prosjektet retter seg mot den den norsk biokullnæringen, som i dag består av om lag 40 selskaper, og vil støtte utviklingen av nye biokullprodukter med både agronomiske og miljømessige fordeler basert på lokale råvarer. Prosjektets hovedformål er å utvikle et godt gjødselprodukt basert på å bruke biokull som et filtermateriale for adsorberig av ammoniakkgass. Prosjektet vil teste ulike typer biokull fra treflis og skogsavfall.

Prosjektet hadde oppstart tidlig 2024 og i August 2024 dro fire av prosjektets forskere på en studietur til professor Johannes Lehmann ved Cornell University, som også er partnere i prosjektet. AgriCascade prosjektet er blant annet basert på en viktig artikkel av Johannes Lehmann som diskuterte potensialet for å bruke biokull som et adsorberende filter for å fange opp ammoniakk- og metangass.
En viktig del av studieturen var å diskutere prosjektet, metodeoppsett og muligheter. Det ble også en obligatorisk omvisning ved univeristets pyrolyse og biokull-laboratorie.

Pyrolyseanlegg ved Cornell University sitt laboratorium

Representasjon av ulike typer biokull fremstilt ved laboratoriet

Produksjon av biokull

I prosjektets arbeidspakke 1 er det produsert en rekke ulike biokull fra ulike typer landbruks- og skogsavfall. Biokullet er produsert ved ulike temperaturer i en laboratorie skala pyrolysenhet fra ved CEREEP-ECOTRON research institute i Frankrike. Biokullet er produsert fra norsk gran ved temperaturer på 350°C og 700°C. Dette er det samme råstoffet som prosjektpartner OBIO bruker for produksjon av sitt biokull.

ECOTRON bench top pyrolysis unit.

Biokull fra norsk gran produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).

Råstoff fra norsk gran.

Nærmere bilde av biokull produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).

I tillegg til å ha produsert biokull fra norsk gran, er det også produsert biokull fra Douglas Fir ved 350°C og 700°C. Dette biokullet er nå på vei til Norge for videre analyser i lab for å måle biokullets adsorpsojnsevne. Det som er spesielt og interessant med dette biokullet er at selve råmaterialet (douglas fir) ble ladet med magnesiumklordi før selve pyrolysen. Hypotesen er at dette vil bidra til å øke biokullets adsorpsjonsevne for ammoniakk- og metangass.

Ved NIBIOs laboratorie på Ås er det bygget et helt nytt eksperimentelt system som skal brukes for å måle biokullets evne til å adsorbere amminakk. I tillegg til å måle biokullets adsorpsjonsevne skal NIBIO også utsette biokullet for ulike etterbehandlinger som har som formål å øke biokullets adsorpsjonsevne slik at biokullet kan brukes som et aktivt filtermateriale for å fange ammoniakk, og i tillegg øke biokullets gjødselverdi.

Fagseminar: Biokull og Biogass

Vi har gleden av å invitere deg til en spennende fagdag om biogass og biokull. Dette seminaret vil gi deg siste nytt om utviklingen innen slamhåndtering og synergier mellom biogass- og pyrolyseteknologi.

Seminaret vil blant annet ta for seg viktige temaer knyttet til regulatoriske utfordringer knyttet til håndtering og bruk av avløpsslam, biorest og biokull. I tillegg vil vi vise spennende muligheter som foreligger ved å integrere pyrolyseteknologi med slamhåndtering og biogassproduksjon.

NIBIOs biokullrelaterte forskningsprosjekter

Onsdag 5. juni gjennomførte Norsk Biokullnettverk webinar som gav en kort introduksjon til NIBIOs biokullrelaterte forskningsprosjekter. Vi var heldige å ha med oss NIBIO forskerene Eva Farkas og Alice Budai som presenterte de relativt nyoppstartede prosjektene AgriCascade og AgroComposit, og prosjektene BioCAS2 og FORBIOCHAR som avsluttes i 2024.

For de som ikke fikk med seg webinaret, kommer en liten introduksjon til prosjektene her.

AgriCascade

Hjemmeside: AgriCascade - Nibio
Tidshorisont: 2023-2027
Prosjektledelse: Prosjektet er ledet av NIBIO som har med seg viktige samarbeidspartnere som inkluderer Cornell Univseristy, NTNU, Biosystems AS og nettverkets medlemmer SINTEF Energi og OBIO. Norsk Biokullnettverk er med i forskningsprosjektet med ansvar for kommunikasjon.

Om prosjektet:
Prosjektet tar for seg miljøutfordringene knyttet til ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel og kompostering, som kan bidra til luftveissykdommer, jordforsuring og tap av organisk nitrogen.
For å løse utfordringene knyttet til nitrogentap og forurensning skal prosjektet undersøke muligheter for å lage biokullbaserte filter som sorberer (binder) ammoniakk. Hovedmålet er at biokullfilteret videre kan brukes som et nitrogenrikt gjødselprodukt.

AgroComposit

Tidshorisont: 2024-2026
Prosjektledelse: NIBIO er partner i prosjektet som er ledet av Budapest Univeristy og Technology and Economics. Prosjektet er en del av EJP Soil (European Joint Program Soil).

Om prosjektet:
Formålet i prosjektet er å utnytte regionsspesifikke biologiske avfallsressurser og lage biokullbasert kompost som kan bidra til å løse ulike utfordringer knyttet til jord. Prosjektet har som mål å teste og utvikle rimelige og skalerbare metoder for behandling, og utnyttelse, av biologiske avfallsfraksjoner og sammenligne gjødselverdien med kommersielle gjødselprodukter.
I Norge skal NIBIO utføre forsøk basert på kompostert fiskeslam med biokull (fra gran, OBIO). Noen av utfordringene med kompostering av fiskeslam er innholdet av salt og sink, i tillegg til luktproblematikk. Målet er å se om tilførsel av biokull vil bidra til å løse disse utfordringene knyttet til kompostering av fiskeslam.

BioCASH

Tidshorisont: 2022-204
Prosjektledelse: Prosjektet ledes av Wageningen Uniservistet i Nederland. NIBIO er partner i prosjektet. Prosjektet er en del av EJP Soil (European Joint Program Soil).

Om prosjektet: Organisk materiale kan transformeres til jordforbedrende midler som resulterer i lavere utslipp sammenlignet med kunstgjødsel, noe som representerer en sirkulær tilnærming som fremmer både miljømessige og produktive fordeler. BioCASH-prosjektet, som er en del av EJP Soil-initiativet, utforsker disse metodene, som for øyeblikket ikke er fullt utnyttet. Det sentrale spørsmålet er hvordan man effektivt kan administrere, behandle og anvende forskjellige former for organisk avfall innenfor agroøkologiske systemer på en bærekraftig måte.

Europakommisjonen har lagt frem strategier for å øke bruken av organiske jordforbedringsmidler i landbruket. Men de nåværende modellene for anvendelse av organisk avfall i bioøkonomien har mangler på landskaps- og regionalt nivå, noe som kompliserer utviklingen av effektive retningslinjer. For å rette opp i dette sikter BioCASH mot å skape et sett med verktøy som muliggjør vurdering av effekten av å skalere opp lokale løsninger for organisk avfallshåndtering gjennom eksperimentell forskning og modellering.

NIBIO, som leder den tredje arbeidspakken i prosjektet, gjennomfører eksperimentelle studier fokusert på komposteringsprosessen for å generere data til den tilhørende modelleringen. NIBIO planlegger et forsøk i potter for å evaluere effekten av forskjellige typer kompost på avlinger og utslipp av klimagasser. En eller to typer avfall vil bli brukt, enten kun til kompostering eller til biogassproduksjon etterfulgt av kompostering, og utslippene fra denne prosessen vil bli målt. Videre vil karbonkvaliteten i kompostproduktene bli vurdert. For å analysere hvordan de forskjellige komposttypene påvirker biodiversiteten i jorden, vil artsmangfoldet i både jord og kompost bli undersøkt før og etter komposttilsetning. Resultatene fra disse forsøkene vil kunne benyttes av andre deltakere i prosjektet for å modellere hvordan ulike avfallsstrømmer påvirker bærekraftens forskjellige dimensjoner.

FORBIOCHAR

Hjemmeside: Biokull til gjødsling og karbonfangst i skog - Nibio
Tidshorisont: 2020-204
Prosjektledelse: Et samarbeid mellom NIBIO og INRAE (Institut National de la Recherche Agronomique) i Frankrike. Samarbeidspartnere er Norskog, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet,Yara og nettverkets medlemmer Standard Bio og Norges skogeierforbund

Om prosjektet: Prosjektet skal undersøke om gjødsling av skog med nitrogenanriket biokull vil øke skogens opptak av CO2 og samtidig binde karbon i skogsjorda i form av biokull. Med nitrogen-anriket biokull kan kanskje også avrenning av næringsstoffer etter gjødsling reduseres. Nitrogen er begrensende for veksten i nordlig, boreal barskog, og gjødslingsforsøk har vist at skogen vokser 1-2 kubikkmeter mer per hektar når det gjødsles med 150 kilo nitrogen.
To forsøksfelt er anlagt i Nes og Kongsvinger kommune for å sammenligne gjødslingseffekten ved bruk av vanlig skogsgjødsel, biokull, og biokull anriket med gjødsel på furutrær.

Innspill til ny styringsavtale for Enova fra 2025-2029

Enova er et et av våre aller viktigste klima- og energivirkemiddel for regjeringen, og fra 2025 skal det inngås en ny fireårig styringsavtale med Enova. I den anledning er det åpnet opp for å gi innspill til hvordan Enova bør innrettes i den nye perioden.

Siden referanseåret 1990 har Norge redusert sine utslipp med drøye 5 prosent. Det betyr at vi i løpet av snaue 6 år må kutte utslippene med 50 prosent. Det forutsetter et enormt temposkifte. Som et av våre viktigste klimavirkemidler må Enova ha et mandat med ambisiøse og realistiske mål om utslippsreduksjoner og karbonfangst. Enova bør ta en ledende rolle i å øke og legge til rette for det nødvendige temposkifte.

Norsk Biokullnettverk har fire konkrete innspill til Enovas styringsavtale for perioden 2025-2029, en periode som vil være avgjørende for å nå nasjonale og internasjonale klimamål:

1.     Enova bør fremme sirkulær økonomi

2.     Skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp bør fjernes

3.     Enova bør ha et høyere ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner og karbonfangst

4.     Enova bør ha et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet for å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning

Enova bør ha et mandat med ambisiøse målindikatorer og med nok fleksibilitet til å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning for prosjekter med betydelig klima- og samfunnsnytte på kort og lang sikt, uavhengig av kvoteplikt og teknologimodenhet.

Bakgrunn

1.    Enova bør fremme sirkulær økonomi

Det er bred enighet om behovet for en helhetlig grønn omstilling. En omstilling som er svært energi- og ressurseffektiv, og som vil forutsette tilgang på enorme mengder fornybar energi, metaller og mineraler. For at en slik ressursintensiv omstilling skal passe inn i lavutslippssamfunnet er vi nødt til å tenke nytt rundt utnyttelse og videreforedling av materialer og ressurser som allerede er i omløp. En forutsetning for å lykkes er å dreie økonomien fra en lineær til en sektorovergripende sirkulær retning. Samtidig er det viktig at uønskede forurensinger og miljøgifter blir permanent og sikkert fjernet fra kretsløpet.

Regjeringen har ambisiøse mål om en helhetlig og sirkulær samfunnsomstilling. Enovas mandat bør gjenspeile regjeringens ambisjoner og bidra til økt materialgjenvinning, verdiskapning, ombruk og utnyttelse av ressurser som allerede er i kretsløp.

Enova bør stimulere til overgangen til en sirkulær økonomi og sikre en ressurseffektiv omstilling som krever tilgang til betydelige mengder energi og ressurser (eks. metaller og mineraler).

2.    Skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp bør fjernes

Norge har stor og viktig industri som bidrar til verdiskapning, sysselsetting og produksjon av råvarer vi er avhengig av for å gjennomføre en nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet. Industrien er helt avhengig av et framoverlent og forutsigbart virkemiddelapparat og rammeverk for å kutte utslipp og binde karbon uten å hemme global konkurransekraft.

Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel for denne omstillingen. Industrien er helt avhengig av risikoavlastning for å få til en omstilling som innebærer effektivisering, omlegging, etablering av nye verdikjeder og teknologiinnovasjon. Det er et stort urealisert potensial knyttet til å redusere utslipp og binde karbon fra norsk industri. Enovas mandat må ha en viss fleksibilitet for å kunne støtte prosjekter med en betydelig klimaeffekt, uavhengig av om klimagevinsten skjer i kvotepliktig- eller ikke-kvotepliktig sektor, og om tiltaket/teknologien er moden eller banebrytende.

På veien til lavutslippssamfunnet må alle utslipp kuttes og/eller fjernes. Dette gjelder utslipp fra både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det er ikke hensiktsmessig å skille mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp når Enova skal vurdere et prosjekts klima- og nytteeffekt.

Det bør ikke lenger være et skille mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, da industrien trenger et proaktivt og forutsigbart virkemiddelapparat for å redusere utslipp og fjerne karbon. Ethvert tonn CO2 redusert eller fjernet teller.

3.    Enova må ha et høyere ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner og karbonfangst

Som vårt viktigste klimavirkemiddel er det viktig at Enova er med på å sette presedens og tempo for samfunnsomstillingen. I den inneværende 4-årsperioden er Enovas målindikasjon en utslippsreduksjon innenfor ikke-kvotepliktig sektor på 1,3 millioner tonn, eller 0,325 millioner tonn/år. Dette ambisjonsnivået må økes for å gjenspeile behovet for temposkifte i grønn omstilling.

Norsk Biokullnettverk mener at Enovas målindikasjon for utslippsreduksjon og karbonfangst bør økes til minst 2 millioner tonn CO2-ekv. årlig, eller 8 millioner tonn over en 4-års periode. Videre bør minst 3 millioner tonn CO2-ekv. er knyttet til karbonfjerning og bruk/lagring (CCSU). Denne målindikasjonen er ambisiøs, men realistisk.

Enovas målindikasjon bør økes betydelig for å reflektere behovet for en raskere grønn omstilling.

4.    Enova bør ha et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet for å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning

Norsk industri har i flere tiår jobbet med å redusere sine utslipp, øke energieffektivitet og energiutnyttelsesgrad. De resterende industriutslippene er i stor grad knyttet til hard-to-abate emissions, som for eksempel prosessutslipp. Å kutte, eller fange, disse utslippene vil kreve store investeringer i oppgradering, utvikling og omlegging av eksisterende verdikjeder og infrastruktur. Det er viktig at Enova som klimavirkemiddel kan bistå med risikoavlastning i slike store industriinvesteringer. Uavhengig av om det er snakk om moden eller banebrytende teknologiske løsninger.

Industrien har ikke tid til å vente på det neste banebrytende klimateknologiske gjennombruddet. Før en slik teknologi kan implementeres i industriell skala må det gjennom store investeringer og lange utviklingsforløp med pilotering og demonstrasjon. Resultater i form av direkte utslippsreduksjoner og/eller karbonfangst fra slike prosjekter skjer derfor på lang sikt (2050). Enova er en viktig katalysator for pilotering og demonstrasjon av slike banebrytende prosjekter.
Samtidig bør Enova ha et mandat som i større grad muliggjør og utløser investeringer i eksisterende teknologi og modne løsninger som kan gi raske utslippsreduksjoner/karbonfjerning på et kortere sikt (2030). Utslippsreduksjoner og karbonfjerning på kort sikt (2030) er helt nødvendig om vi skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050.

Enovas mandat bør legge til rette for prosjektrealisering på kort og lang sikt, uavhengig av teknologimodenhet. Prosjektets klima- og samfunnsnytte bør være den utløsende faktor.

Oversikt over EBC-sertifisert biokull i 2023

European Biochar Certificate (EBC) er den mest etablerte sertifiseringsordningen når det gjelder biokull i dag. Sertifiseringen er et kvalitetsstempel som blant annet skal forsikre bærekraftig produksjon av biokull og biokull produktkvalitet. EBC sertifiserer også karbonbindingspotensialet til biokull.

I Februar ble det gitt ut en artikkel som så på mengden EBC-sertifisert biokull som ble produsert i 2023. Oversikten så også på det totalte karbonlagringspotensialet.

Produksjonskapasitet i 2023
64 000 tonn biokull (i EU+EFTA landene)

Karbonlagringspotensial i 2023
53 000 tonn karbon bundet og lagret
Karbonlagringspotensial på ca. 195 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Full oversikt over undersøkelsen utgitt av Nicolas Hagemann, Vinayak Kamra og Hans-Peter Schmidt (2024) her:

Carbon Removal Certification Framework (CRCF)

Å nå EUs ambisiøse mål om å bli verdens første klimanøytrale kontinent vil kreve betydelig opptrapping av CO2-fjerning i tillegg til CO2-reduksjon. Det er ikke mulig å netto null målet uten betydelig fangst og lagring av CO2. I praksis betyr dette at vi må binde rundt 10 gigatonn CO2 per år fram mot 2050. Dette forutsetter en rask utvikling av verdikjeder og industri knyttet til bærekraftig CO2-fjerning. Denne industrien må i teorien ha en årlig vekst på rundt 40% årlig for å fjerne nok CO2 til at Europa kan vise til å være netto null.

En industriutvikling i denne størrelsen krever full støtte og innsats fra både private bedrifter og fra nasjonale og internasjonale myndigheter, og EU Green Deal er EUs rammeverk for å oppnå netto null innen 2050. Selv om CO2-fjerning er helt nødvendig for å nå målene har rammene for CO2-fjerning ikke vært integrert i de regulatoriske og politiske retningslinjene. En direkte respons på dette gapet er introduksjonen av Carbon Removal Certification Frameworks (CRCF) eller rammeverket for sertifisering av karbonfjerning. Dette har vært den manglende biten for å få uttelling for karbonfjerning. Dette rammeverket fra EU vil bli det viktigste rammeverket for sertifisering av karbonfjerning på globalt nivå.

En milepel for sertifisering av karbonfjerning er nådd

Forrige uke ble CRCF endelig vedtatt av et EU-Parlamentarisk flertall.
Viktige punkter i den juridiske teksten er blant annet at rammeverket har justert sin definisjon av karbonfjerning til å samsvare med definisjonen til IPCC. En definisjon som er teknologi- og løsningsnøytral.

CDR refers to anthropogenic activities removing CO2 from the atmosphere and durably storing it in geological, terrestrial, or ocean reservoirs, or in products.

- IPCC 6th assessment report, p.114

Et annet viktig element er at rammeverket fastsetter regler for registrering, utstedelse og bruk av enheter for karbonfjerning. Dette er et viktig moment fordi ulike løsninger for karbonfjerning har ulike tidshorisonter for lagring (permanent fjerning vs. karbonlandbruk). Bruk av ulike enheter vil kunne sikre og ivareta riktig registrering og bruk av ulike løsninger med ulik lagringsstabilitet/tidshorisont. ‍

Hva er egentlig Carbon Removal Certification Framework (CRCF)?

CRCF skal sette rammene for en universell sertifiseringsordning for CO2-fjerning.
Rammeverket har en teknologinøytral tilnærming hvor ulike metoder for karbonfjerning er delt inn i tre kategorier:

1. Permanent karbonfjerning
   Innebærer permanent fjerning og lagring av atmosfærisk eller biogen CO2 over flere hundre år. Metoder innenfor denne kategorien inkluderer direct air capture (DACS), enhanced rock wathering (ERW), bioenergi med karbonfangst- og lagring (BECCS) og karbonbinding i biokull.

2. Midlertidig karbonlagring i produkter med lang levetid
   Lagring av CO2 i produkter med lang levetid, dette inkluderer bla. trebaserte byggematerialer. Karbonet skal være lagret i minst 35 år. Produktene skal kunne overvåkes og kontrolleres i hele perioden.

3. Midlertidig karbonlagring fra karbonlandbruk eller Carbon Farming
   Omhandler tiltak innenfor landbruk som fremmer karbonopptak og/eller karbonlagring i jord og skog.

4. Utslippsreduksjon fra jord (gjennom karbonlandbruk)
   Reduserte utslipp av karbon og lystgass fra jord. Forutsatt at aktiviteten samlet sett forbedrer jordas karbonbalanse gjennom bla. redusert/ingen jordbearbeiding, fangvekster, redusert gjødselintensivitet.

Rammeverket er basert på en rekke kriterier som kvantifiserings, addisjonalitet, lagringsstabilitet og bærekraft.

Målet er at rammeverket skal inkludere metoder og krav for sertifisering av ulike metoder for karbonfjerning. Rammeverket vil også legge føringer for hvordan sertifiseringen skal foregå ved å utpeke sertifiseringsorganer og å etablere et eget register for CO2-fjerning.

Hva er betydningen av CRCF?

Rammeverket skal akselerere utviklingen og bruken av metoder for CO2-fangst i EU og forhindre grønnvasking og dobbelttelling. Selv om rammeverket ikke legger direkte føringer om hvordan den sertifiserte karbonfjerningen skal brukes, så vil rammeverket ha påvirkning på klimapolitikken på flere nivå.

1. EU Nivå
   Retningslinjene for karbonfjerning vil lenkes til CRCF-rammeverket for kvalitetssirking. Et veldig viktig eksempel er mulig inkludering av karbonfjerning i EU ETS- verdens viktigste og største compliance marked.

2. Det frivillige karbonmarkedet
   Det frivillige markonmarkedet forventes å omsette for 200 milliarder dollar innen 2050 (globalt) og en vekst på over 500%. De største aktørene (forbruker) som innenfor dette markedet vil trolig være opptatt av at karbonsertifikatene på det frivillige markedet samsvarer med CRCF for å sørge for samsvar og best-practice.

Veien videre

Forventet tidshorisont for implementering av teksten i EUs Official Journal er Q4 2024.

Etter at forordningen er implementert har EU-kommisjonen ansvar for utviklingen av metoder for karbonfjerning. Kommisjonen har fått i oppgave å levere det første settet med metoder innen 12 måneder etter at forordningen er implementert. Dette betyr derfor at sertifisering av karbonfjerning i henhold til CRFD skal kunne utføres ved utgangen av 2025.

For biokull vil det være svært spennende å følge nøye med på hvorvidt og hvordan Biochar Carbon Removal (BCR) vil inkluderes og ivaretas i metodene som utvikles innenfor rammeverket. Med utgangspunkt i dagens markedssituasjon, vil det være uheldig om biokull ikke blir ivaretatt i metodikken fra EU. På det frivillige karbonmarkedet står karbonbinding i biokull (BCR) står for 93% av all levert karbonbinding i 2023.