Oppdatering fra AgriCascade prosjektet (Copy)
Prosjektet AgriCascade vil hjelpe norske bedrifter med å utvikle sin ekspertise innenfor produksjon av organisk gjødsel, sirkulering av næringsstoffer og utslipskutt. Prosjektet retter seg mot den den norsk biokullnæringen, som i dag består av om lag 40 selskaper, og vil støtte utviklingen av nye biokullprodukter med både agronomiske og miljømessige fordeler basert på lokale råvarer. Prosjektets hovedformål er å utvikle et godt gjødselprodukt basert på å bruke biokull som et filtermateriale for adsorberig av ammoniakkgass. Prosjektet vil teste ulike typer biokull fra treflis og skogsavfall.
Prosjektet hadde oppstart tidlig 2024 og i August 2024 dro fire av prosjektets forskere på en studietur til professor Johannes Lehmann ved Cornell University. AgriCascade prosjektet er blant annet basert på en viktig artikkel av Johannes Lehmann som diskuterte potensialet for å bruke biokull som et adsorberende filter for å fange opp ammoniakk- og metangass.
En viktig del av studieturen var å diskutere prosjektet, metodeoppsett og muligheter. Det ble også en obligatorisk omvisning ved univeristets pyrolyse og biokull-laboratorie.
Pyrolyseanlegg ved Cornell University sitt laboratorium
Representasjon av ulike typer biokull fremstilt ved laboratoriet
Produksjon av biokull
I prosjektets arbeidspakke 1 er det produsert en rekke ulike biokull fra ulike typer landbruks- og skogsavfall. Biokull er blant ved ulike temperaturer i en laboratorie skala pyrolysenhet fra ECOTRON. Dette biokullet er produsert i Frankrike hvor NIBIO forsker Daniel Rasse har vært på forskningsopphold. Biokullet er produsert fra norsk gran ved temperaturer på 350°C og 700°C.
ECOTRON bench top pyrolysis unit.
Biokull fra norsk gran produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).
Råstoff fra norsk gran.
Nærmere bilde av biokull produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).
Biokull produsert fra Douglas Fir produsert ved 350°C og 700°C i ECOTRON pyrolyseanlegget er nå på vei til Norge for videre analyser i lab for å måle biokullets adsorpsojnsevne. Råstoffet som er bruk (douglas fir) ble ladet med magnesiumklordi før pyrolysen, med formål å øke biokullets adsorpsjonsevne.
På laboratorie i Norge er det bygget et helt nytt eksperimentelt system som skal brukes for å måle biokullets evne til å adsorbere amminakk. Dette systemet og adsorpsjonstester vil utføres av NIBIO på Ås.
Ved SINTEF Energi sine laboratorier i Trondheim vil det utføres ulike etterbehandlinger av biokull (post-pyrolysis behandling) og ulike typer biokull vil karakteriseres for å få et bedre innblikk i biokullets egenskaper og påvirkning på adsorpsjonsevne.