Oppdatering fra AgriCascade prosjektet
Prosjektet AgriCascade vil hjelpe norske bedrifter med å utvikle sin ekspertise innenfor produksjon av organisk gjødsel, sirkulering av næringsstoffer og utslipskutt. Prosjektet retter seg mot den den norsk biokullnæringen, som i dag består av om lag 40 selskaper, og vil støtte utviklingen av nye biokullprodukter med både agronomiske og miljømessige fordeler basert på lokale råvarer. Prosjektets hovedformål er å utvikle et godt gjødselprodukt basert på å bruke biokull som et filtermateriale for adsorberig av ammoniakkgass. Prosjektet vil teste ulike typer biokull fra treflis og skogsavfall.
Prosjektet hadde oppstart tidlig 2024 og i August 2024 dro fire av prosjektets forskere på en studietur til professor Johannes Lehmann ved Cornell University, som også er partnere i prosjektet. AgriCascade prosjektet er blant annet basert på en viktig artikkel av Johannes Lehmann som diskuterte potensialet for å bruke biokull som et adsorberende filter for å fange opp ammoniakk- og metangass.
En viktig del av studieturen var å diskutere prosjektet, metodeoppsett og muligheter. Det ble også en obligatorisk omvisning ved univeristets pyrolyse og biokull-laboratorie.
Pyrolyseanlegg ved Cornell University sitt laboratorium
Representasjon av ulike typer biokull fremstilt ved laboratoriet
Produksjon av biokull
I prosjektets arbeidspakke 1 er det produsert en rekke ulike biokull fra ulike typer landbruks- og skogsavfall. Biokullet er produsert ved ulike temperaturer i en laboratorie skala pyrolysenhet fra ved CEREEP-ECOTRON research institute i Frankrike. Biokullet er produsert fra norsk gran ved temperaturer på 350°C og 700°C. Dette er det samme råstoffet som prosjektpartner OBIO bruker for produksjon av sitt biokull.
ECOTRON bench top pyrolysis unit.
Biokull fra norsk gran produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).
Råstoff fra norsk gran.
Nærmere bilde av biokull produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).
I tillegg til å ha produsert biokull fra norsk gran, er det også produsert biokull fra Douglas Fir ved 350°C og 700°C. Dette biokullet er nå på vei til Norge for videre analyser i lab for å måle biokullets adsorpsojnsevne. Det som er spesielt og interessant med dette biokullet er at selve råmaterialet (douglas fir) ble ladet med magnesiumklordi før selve pyrolysen. Hypotesen er at dette vil bidra til å øke biokullets adsorpsjonsevne for ammoniakk- og metangass.
Ved NIBIOs laboratorie på Ås er det bygget et helt nytt eksperimentelt system som skal brukes for å måle biokullets evne til å adsorbere amminakk. I tillegg til å måle biokullets adsorpsjonsevne skal NIBIO også utsette biokullet for ulike etterbehandlinger som har som formål å øke biokullets adsorpsjonsevne slik at biokullet kan brukes som et aktivt filtermateriale for å fange ammoniakk, og i tillegg øke biokullets gjødselverdi.