10 år siden det første forsøket med biokull i Norge
Det er allerede ti år siden det aller første forsøket med biokull i Norge startet, det var ved datidens Bioforsk eller nåtidens NIBIO. Forsker ved NIBIO Adam O’Toole har vært en del av forskningen siden dag én og han har stor tro på at biokull vil få en enda viktigere rolle i årene som kommer.
I NIBIO startet det første forsøket med biokull i 2009. Det første forsøket var et potteforsøk med bruk av halmkull og ulik gjødseldosering i vekst av flerårig raigras. Dette var starten, og nå har vi gjort en god del feltforsøk med bruk av biokull i både korn- og grønnsaksvekster.
Vi har også gjort en hel del forskning på hvordan ulik temperatur ved pyrolysering påvirker stabilteten til karbonet i biokullet, og hvor motstandsdyktig biokullet er for nedbrytning.
I nyere tid har vi gjort en god del anvendt forskning på innovativ bruk av biokull i landbruk som blant annet inkluderer innblanding av biokull i dyrefôr og i gjødselvarer.
Hvor langt har vi kommet på 10 år?
I løpet av de siste ti årene har det blitt publisert tusenvis av forskningsartikler om biokull. Kunnskapsgrunnlaget i dag er derfor tusen ganger høyere enn når vi startet. Tilbake i 2009-2010 det var frykt blant noen miljøorganisasjoner for at biokull skulle bidra til økt avskoging og tap av biologiskmangfold på jakten etter gode råstoff for biokullproduksjon. Noe som ikke har skjedd, mye fordi forskningsmiljøet har vært i spissen for utviklingen av et godt og bærekraftig kompetansegrunnlag for utvikling av biokull. Jeg har inntrykk av at mange deler det samme synet om at vi alltid må ta en helhetlig vurdering og tilnærming.
Utvikling av biokull i Norge
Interessen for biokull i Norge har økt betydelig de siste årene og jeg har selv merket stor pågang og interesse fra både offentlig og privat sektor. Jeg er positiv til at myndigheter på nasjonalt- og fylkesnivå blir mer og mer fremoverlent når det gjelder å se etter muligheter for økt karbonlagring i jord.
For eksempel har Trøndelag Fylkeskommune nylig innvilget støtte til et 3 årig prosjekt som blant annet skal betale bønder for karbonbinding i jord. Dersom prosjektet lykkes er det stor sjanse for at dette kan bidra til utvikling av en nasjonal støtteordning som gir bønder tilskudd for klimaarbeid.
I Norge er det 3 operative biokull anlegg i dag, som jeg vet om. Jeg ser ikke på det som usannsynlig at det innen 5 år kan være så mye som 10-20 operative biokullanlegg i Norge. Det er flere spennende prosjekter og selskaper i Norge i dag som blant annet ser på utvikling av biokullbaserte gjødselprodukter, eller muligheten til å kombinere pyrolyse og biogassproduksjon. Dersom disse initiativene lykkes har vi kommet langt, og Norge vil være et foregangland for biokull globalt.
En lys framtid for biokull i Norge
Jeg har tidligere sagt at Norge fort kan gå fra «zero til hero» i produksjon og bruk av biokull på relativt kort tid. Forksning som kan bekrefte klimagevinst av biokull er gjort, og nye metoder som bidrar til bedre agronomisk effekt i norsk landbruk har blitt oppdaget. Norge har mange av elementene som gjøre det lettere for biokull å lykkes her enn andre land: vi har reelle behov for prosessvarmen, vi har et overskudd av biomasse, et robust virkemiddelapparat, og sist men ikke minst et godt samarbeid mellom næring, FoU og myndigheter.
“Jeg ser veldig lyst på framtiden til biokull i Norge.”
Adam O’Toole
Handlingsplan for bioøkonomi
Denne uken lanserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utvikling(NIFU) en felles handlingsplan for bioøkonomi. Rapporten ser på hvordan virkemiddelaktørene Innovajon Norge, Forskningsrådet og Siva gjennom en mer koordinert satsing, kan styrke utvikling av norsk bioøkonomi. Rapporten viser at Norge er i særklasse for satsing innen bioøkonomi sammenlignet med andre land i Europa.
Utgivelsen av en felles handlingsplan for bioøkonomi er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi fra 2016 “Kjente ressurser-uante muligheter”. Strategien fra 2016 fastslår en nasjonal satsing på bioøkonomi som skal bidra til økt sysselsetting og verdiskapning, reduksjon i utslipp av klimagasser og ikke minst bærekraftig utnyttelse av biobaserte ressurser.
Den nye handligsplanen presenterer ulike tilbud og tiltak som kan bidra til utvikling av det biobaserte næringslivet. Målet er å peke ut en felles retning for hvordan Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA kan bidra til å utløse det fulle potensialet som ligger i norsk bioøkonomi.
Årskonferansen 2020
Bli med på den første Årskonferansen for biokull 16-17. april på Gardermoen.
Nå nærmer det seg 1 år siden etablering av Norsk Biokullnettverk, derfor er det på tide å samle aktører fra hele verdikjeden til biokull, på tvers av sektorer til en konferanse med biokull i fokus. Vi kan love to dager med spennende innlegg fra akademia, næring og offentlig sektor.
Program og påmelding legges ut i nær framtid så følg med!
Snart kjenner alle til biokull
Kilde: Li, D., Zhao, R., Peng, X., Ma, Z., Zhao, Y., Gong, T., ... & Xi, B. (2019). Biochar-related studies from 1999 to 2018: a bibliometrics-based review. Environmental Science and Pollution Research, 1-11.
I løpet av de siste ti årene har den globale interessen for biokull hatt en enorm utvikling. Ikke overraskende sett det økende fokuset på kilma og utslippsreduserende tiltak.
En bibliografisk studie fra 2019 gir god oversikt over utviklingen innen biokullforskning globalt. På 20 år har antallet publikasjoner om biokull gått fra 1 i året 1999 til over 2000 publikasjoner i året. Studien viser at interessen for biokullforskning skjøt fart fra 2010 og antallet publikasjoner har siden den gang hatt en drastisk årlig økning. I løpet av det siste tiåret at verden har virkelig fått øynene opp for biokull.
At interessen for biokull ble mer omspredt i 2010 stemmer godt med situasjonen i Norge. Det første forsøket med biokull i Norge ble utført i 2009 av datidens Bioforsk, eller dagens NIBIO.
Interessen for biokull har ikke bare økt innenfor forskningsmiljøene, den har også økt blant befolkningen. For ti år siden var biokull nærmest ukjent for folk flest, i dag derimot, som klimaengasjementet er større en noen gang, har også biokull blitt et tema flere og flere får kjennskap til. Et kjapt søk på «biochar» på Instagram viser over 18.000 innlegg tagget med biokull, som er lagt ut av privatpersoner med interesse for biokull verden over. Den globale Facebook-gruppen «Biochar will change the world!» har over 3200 medlemmer, og den tilsvarende norske Facebook-gruppen «Biokull i Norge: erfaringer og diskusjoner» nærmer seg 700 medlemmer. Disse tallene viser at engasjementet og interessen for biokull brer seg langt utover bare forskningsmiljøene. Snart kjenner alle til biokull🌱
Biokull høyt på agendaen i Nantes
I slutten av januar deltok Norsk Biokullnettverk på Bio 360 en messe som samler over 100 bedrifter innenfor bioøkonomien. For første gang noen sinne ble det avhold en messe for pyrolyse og biokull.
Det var med kofferten full av forventninger jeg dro til Nantes for å delta på Regen Nantes og møte et bredt spekter internasjonale aktører for biokull.
På grunn av arrangøren Paul Stuarts interesse for biokull at det ble holdt av et eget område for biokull på den årlige Bio 360 messen. Bio360 består av tre parallelle messer som samler aktører innenfor tre ulike segmenter for bioenergi; biogass, energi fra tre og avfallresurser.
Som en del av Regen Europe messen ble det tilegnet et eget område for biokull og pyrolyseteknologi. Det var lagt opp til to fulle dager med innlegg om biokull fra blant andre International Biochar Initiative, Agriculteurs Composteurs de France og European Biochar Industry Consortium. Det var tydelig at biokull var et hett tema på messen, og salen var full når det ble snakket om biokull.
Ekstra morsomt var det at flere fra bransjen har fått øynene opp for biokullaktiviteten som foregår i de nordiske landene.
Fagseminar for biokull i metallindustrien
Fagseminar Metallindustri
Trondheim, 17. Januar
Fredag 17. januar arrangerte vi i Norsk Biokullnettverk vårt første fagseminar for bruk og produksjon av biokull i metallindustrien. Hele 40 personer fra hele verdikjeden til biokull ble samlet hos SINTEF Energi i Trondheim hvor det ble holdt interessante innlegg om blant annet råstofftilgang, teknologi, omdømmerisiko forbundet med import av biokull og en status for bruk av biokull i prosessindustri i både Norge og Finland.
Norsk prosessindustri er blant verdens mest miljøeffektive, dette skyldes tilgang på grønn energi, men mest av alt en fremoverlent prosessindustri som kontinuerlig forbedrer og effektiviserer sin produksjon.
Det er ikke tvil om at biokull er en viktig for å bidra til at morgendagens metallindustri skal bli enda grønnere🌱.
Som Grim Øberg (Elkem) sa det:
Prosessindustrien produserer produkter som er helt er nødvendig for å skape morgendagens grønne energi gjennom blant annet solcellepanel, vindmøller og El-biler. Derfor vil bruk av biokarbon i produksjon av disse høyteknologiproduktene bidra til en enda grønnere omstilling.
Biokull tatt inn i varmen av IPCC
Av Adam O’Toole
Nasjonale klimagassregnskap skal følge internasjonale retningslinjer, nøye utarbeidet av FN’s Klimapanel (IPCC). Disse retningslinjene inneholder detaljerte metodebeskrivelser for beregning og rapportering av utslipp av klimagasser fra alle sektorer, inkludert jordbruk og skog. Retningslinjene er utarbeidet av ledende forskere innenfor sitt felt, basert på tilgjengelig forskning. Den siste versjonen av IPCC retningslinjer ble utgitt og 2006, og i 2019 ble det vedtatt en oppdatering av gjeldende retningslinjer basert på ny forskning (2019 Refinement). I den oppdaterte versjonen, 2019 Refinement, er metode for beregning av utslipp fra bruk av biokull inkludert.
Når nasjonale klimaregnskap utarbeides kan hvert land velge fritt mellom å bruke såkalte «Default» utslippsfaktorer publisert av IPSS, en såkalt Tier 1 tilnærming, eller de kan ta i bruk egne utslippsdata (Tier 2 tilnærming). De kan også bruke en Tier 3 tilnærming som baserer seg på faktiske målinger for utslipp og opptak av klimagasser i hvert enkelt land. Slike faktiske målinger kan for eksempel gjøres ved overvåkning av skogvekst ved hjelp av satelitter.
Den nyeste versjonen av IPCCs retningslinjer, 2019 Refinement dokumentet, beskriver et utgangspunkt for metodeutvikling av en Tier 1 modell for biokull. Metoden gjelder kun tilførsel av biokull til landbruksjord hvor det dyrkes korn eller gras. Tilførsel av biokull til skog, urbane arealer, utmark, og våtmark er ikke inkludert. Denne modellen er kun basert på total mengde biokull tilført landbruksarealet per år gitt i tonn tørrstoff. Det er også nødvendig å kunne dokumentere råstoffkilde en biokullet og temperaturen ved pyrolysering.
Tabellene under viser datagrunnlaget lagt til grunn for Tier 1 forslaget og inneholder gjennomsnittlig karboninnhold i biokull fra ulike råstoffkilder produsert ved ulike temperaturforhold. Tallene er basert på forskning fra de siste 10 årene.
Ligningen for å bestemme karbonlaringseffekten til biokull ved bruk av Tier 1 metoden er:
I klimaregnskapet må denne ligningen må gjentas for hvert enkelt råstoff og produksjonsprosess og til slutt summeres slik at en oppnår en summert sluttsum på total mengde karbon lagret årlig for hvert land.
I 2019, publiserte NIBIO en rapport hvor denne ligningen er lagt til grunn for å estimere potensial for karbonlagring fra biokull av ulikt råstoffopphav i Norge.
Mens denne Tier 1 metoden fortsatt er under utvikling er det åpent for at hvert enkelt land kan dokumentere og bokføre nasjonal karbonlagring fra bruk av biokull via en Tier 2 eller Tier 3 tilnærming.
En Tier 2 tilnærming forutsetter at man har tilgang på samme type data som for en Tier 1 tilnærming, men det krever også mer landsspesifikke data. Slike landsspesifikke data kan for eksempel være lokasjon for spredning av biokull, dokumentasjon av salg og eksport av biokull fra produsenter eller forhandler. I nasjonale klimaregnskap må man inkludere biokull produsert i landet selv om det for eksempel eksporteres og brukes i et annet land.
En Tier 3 tilnærming vil datagrunnlaget være avhengig av hvilke prosesser som er inkludert og hvilke miljøvariabler som er nødvendige innspill til modellen. Dette kan for eksempel innebære inkludering av detaljerte effekter som karbon priming effekt.
Siden 2019 Refinement dokumentet fortsatt er relativt nytt, vil det ta tid før nasjonale myndigheter tar stilling til utvikling av en Tier 2 metode. Det er likevel ikke usansynlig at dette kan komme innen få år med tanke på at det allerede tas i bruk en Tier 2 tilnærming for rapportering av endring i karboninnhold i mineraljord. Det vil si at det allerede finnes datagrunnlag (kart, jordtyper) som kan implementeres i en Tier 2 metode for biokull i Norge.
Norsk Biokullnettverk har samlet flere av de store og viktige aktørene for biokull i Norge, noe som gir gode forutsetninger for innhenting av data på biokullproduksjon, salg og bruk i Norge. Det at Norsk Biokullnettverk samler aktører innenfor næring, forskning og myndigheter kan gi Norge et fortrinn i utvikling av en Tier 2 metode for biokull sammenlignet med andre større land.
At IPCC nå utvikler en Tier 1 metode for biokull et steg i riktig retning og vil være et godt verktøy for land som tar i bruk eller produserer biokull.
Steinkjer- Norges eldste by?
Nylige funn av eldgammelt kull setter spørsmålstegn bak hvilken by som er Norges eldste. Under arkeologiske utgravninger i Martenshagen, Steinkjer, ble det gravd opp kull som kan dateres helt tilbake til romertiden. Med det er man ett steg nærmere å la Steinkjer trone tittelen “Norges eldste by”.
Ny prosjektleder i Norsk Biokullnettverk
Alexandra Roos Rassat er ansatt som ny prosjektleder for Norsk Biokullnettverk.
Etter en god ansettelsesprosess med nærmere 50 søkere er vi svært fornøyd med at Alexandra takket ja til tilbudet vårt.
Alexandra har en mastergrad i plantevitenskap fra NMBU, og erfaring fra biogass og avfallsbransjen. Alexandra har skapt et inntrykk, både under intervju, og i de to første ukene hun har arbeidet i nettverket, at hun har stort engasjement for saken, er strukturert og arbeidsom og tar utfordringer på strak arm.
Vi er glade for at det nå brukes mer ressurser for å realisere nettverkets mål og mandat, og gleder oss til videre arbeid.
Alexandra sitter til daglig på samme kontor som Knut Skinnes, og det vil skje samhandling og være god dialog om arbeidsoppgaver og arbeid så lenge det er nødvendig. Knut vil fortsatt være koblet på nettverket, og fungere som en seniorrådgiver for biokull inn mot nettverket og dets arbeidsområder når det er ønske om det.
Trøndelag satser på biokull
Foto: Håvard Zeiner. Mære Landbruksskole.
Trøndelag har satt seg som mål å bli et klimanøytralt fylke innen 2030 og ønsker å nå dette målet ved å satse på både utslippskutt, klimatilpasning og karbonbinding. Det er takket være svært engasjerte fylkespolitikere at fylkestinget nylig har bevilget hele 5 millioner kroner til satsning på biokull og karbonfangst- og lagring.
Utviklingsleder på Mære, Tove Hatling Jystad, kunne med stor glede bekrefte at Mære vil spille en sentral rolle i satsingen på biokull. For noen kommer det ikke som en overraskelse at det nettopp er Mære Landbruksskole som skal lede an arbeidet med biokull i fylket.
Det har vært et svært innholdsrikt og spennende år for landbruksskolen som har fått æren av å bli pilotområde for FME-ZEN (Zero Emission Neighbourhood) prosjektet. Dette innebærer at Mære, sammen med en tverrfaglig gruppe bestående av forskere, industri og myndigheter, sammen skal jobbe med å redusere klimautslipp fra gårdsdriften. Ambisjonen er at Mære skal bli Norges første nullutslippsgård, i tillegg til å være en arena for bærekraft og innovasjon. Dette gjør Mære til et naturlig sted å satse på biokull.
Det blir spennende å følge utviklingen på Mære Landbruksskole i tiden framover🌱
International Biochar Initiative
I november 2019 ble Norsk Biokullnettverk medlemmer av International Biochar Initiative (IBI). IBI ble startet i 2006 og samler aktører innenfor forskning, bruk og produksjon av biokull fra hele verden. Siden oppstart har IBI jobbet hardt for å bli den største og fremste aktøren for biokull globalt. IBI har som mål å bidra til kunnskapsformidling, samt fremme forskning og kommersialisering av biokull på et internasjonalt plan.
IBI bidrar til kunnskapsformidling gjennom å arrangere seminarer, studieturer, webinarer og månedlige nyhetsbrev. I sine nyhetsbrev gjør IBI en god jobb med å gi et overblikk over nye biokull-relaterte aktiviteter på de ulike kontinentene og de informerer om nye forskningsartikler og gjennombrudd.
IBI arrangerer også Webinarer for sine medlemmer med jevne mellomrom med ulike tema og kjente innledere.
Som medlem av Norsk Biokullnettverk vil man nå få tilgang til medlemsfordelene hos IBI. Dette inkluderer blant annet åpen tilgang nye forskningsartikler, webinarer og rabatter på studieturer.
Les mer om IBI på dere hjemmeside.
Biokull- et offentlig godkjent klimatiltak
Av Adam O’Toole
Ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) i Ås jobber Stine Lilleby med sin mastergrad om retningslinjer for biokull i Norge. Oppgaven skriver hun i samarbeid med NIBIO og Daniel Rasse fra CarboFertil-prosjektet.
Hva ønsker du å se på i ditt arbeid?
«Jeg skriver en samfunnsvitenskapelig masteroppgave om biokull i Norge. Målet med oppgaven er å finne ut hva som skal til for at biokull kan bli et offentlig godkjent klimatiltak i Norge, for bruk i matjord. For å finne svar samler og diskuterer jeg flere spørsmål knyttet til implementering av biokull. Denne diskusjonen vil være basert på ekspertvurderinger og primærkilder nylig publisert.
I juni 2019 inngikk de faste partene til jordbruksoppgjøret en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jordbruket mellom 2021- 2030. Biokull er blitt beskrevet av bondelagene som et av flere potensielle tiltak som kan tas i bruk for å øke opptaket av karbon i jordbruket. Dette ser jeg som en unik mulighet for aksept og implementering av biokull i norsk jordbruk i nær fremtid. Derfor vil jeg i oppgaven min naturligvis også undersøke partenes kunnskap og holdninger til biokull, samt hvor langt de er kommet videre i sitt arbeid med biokull som klimatiltak.»
Kan du si noe om foreløpige funn?
«I intervju med informanter som har vært sentrale i jordbrukets klimaforhandlinger fant jeg en samsvarende positivitet og vilje til å ta i bruk biokull som et klimatiltak i jordbruket. Imidlertid oppgav også alle informantene at det etter deres oppfatning mangler kunnskap om biokull slik at det kan omdannes til tiltak og virkemidler. Helt konkret etterlyses tallfesting/beregning av effekter, konkret metode for bruk, men også noen praktiske spørsmål som er viktig å avklare før implementering, som valg av råstoff og kostnader.
Det er klart at flere av disse spørsmålene henger sammen, og dette er litt av grunnen til at de er vanskelig å besvare. Det er for eksempel litt vanskelig å beregne kostnader før man vet eksakt råstoff som skal brukes, eller om dette skal kjøres på lokal, regional eller nasjonal skala. Slike valg er ikke opp til forskerne å gjøre alene, og derfor mener jeg at forvaltning og forskere må jobbe tettere sammen for å finne svar og gjøre gode valg».
Stines arbeid viser at selv om mye har blitt lært om biokull i de siste årene, krever det fortsatt god formidling mot myndigheter slik at kunnskap kan overføres til de som kan iverksette virkemidler og tiltak for at biokull kan tas i bruk i større grad enn det har til nå.
Fagseminar Metallindustri
17. Januar, Trondheim
Norsk Biokullnettverk har i samarbeid med Elken, Eramet og SINTEF, gleden av å invitere til fagseminar for biokull til metallindustrien.
Sted: SINTEF Energi, Kolbjørn Herjes Vei 1A, Trondheim
Tid: 09.00-12.00
Deltageravgift: Dette seminaret et åpent for alle
Program
Bruk av biokull i metallindustrien
Tilgjengelige råstoff med fokus på skog og store kvanta. Helmer Belbo, NIBIO
Ulike pyrolyseteknologier og teknikker. Øyvind Skreiberg, SINTEF
Erfaringer fra bruk av biokull i produksjon hos SSAB. Timo Paananen, SSAB
Status for bruk av biokull til metallindustrien i Finland. Esko Salo, Finnish Biochar Association
Oppsummering og oversikt over relevant forsking i Norge og Norden. Øyvind Skreiberg, SINTEF
Muligheter og utfordringer for biokullmarkedet
Sertifisering av biokull- fordeler, utfordringer og omdømmerisiko. The Governance Group
Muligheter og utfordringer for bruk av biokarbon- regulatorisk og marked. Et skråblikk på kullindustrien fram mot 2030. Grim Øberg, Elkem
Prosess 21. Gisle Løhre Johansen, Borregaard
Kort diskusjon om hva som skal til for å utvikle bruken av biokull
Fagseminar Landbruk i Vestfold
3. desember arrangerte Norsk Biokullnettverk, i samarbeid med Norges Bondelag, arrangert et Fagseminar for anvendelse av biokull i landbruket. Fagseminaret samlet kunnskapsrike folk fra både akademia, industri og landbruk, noe som bidro til interessante samtaler og engasjert diskusjon. Fagseminaret tok for seg viktige- og relevante temaer for bruk av biokull i landbruk.
Biokull i husdyrhold
I Europa er markedet for bruk av biokull som fôrtilsetning voksende på grunn av de positive effektene tilsetning av biokull har på dyrehelse og velferd. Også i Norge er interessen for biokull som fôrtilsetning økende og ulike prosjekter rundt tema ble presentert.
Biokull som gjødsel og jordforbedring
Bruk av biokull som et jordforbedringsmiddel er godt dokumentert, noe som ble tydelig belyst av Bjørge Madsen fra Skjærgården Gartneri som har produsert og brukt biokull som et jordforbedringsmiddel med gode resultater. Det ble også presentert resultater fra Carbo-Fertil prosjektet som blant annet har sett på hvordan biokull kan påvirke gjødslingseffekt i jord.
Industriell og småskala produksjon av Biokull
Oplandske Bioenergi snakket om sine spennende planer for industriell produksjon av biokull fra skogsbasert råstoff som er et spennende prosjekt verdt å følge med på. Helge Haugen snakket også om mulighetene for småskala produksjon av biokull.
Ny og grundig litteraturstudie om biokull
Nylig publiserte NTNU PhD student Alexandre Tisserant og hans veileder Pr. Francesco Cherubini en litteraturstudie av klima- og miljøfotavtrykket til biokull, sett fra et livsløpsperspektiv. Litteraturstudien ser på hvordan biokull kan påvirke klima, mattrygghet, økosystem og toksisitet. Studiet påpeker biokulls positive jordforbedringsegenskaper og at det generelt er lav miljørisiko forbundet med bruk av biokull. Studiet belyser etterspørselen etter en god, universell modell for å utføre gode bærekraft, klima- og miljøanalyser for ulik bruk og produksjon av biokull.
Alexandre er også knyttet til CarboFertil prosjektet som er finansiert av Bionær programmet og ledet av Dr. Daniel Rasse på NIBIO.
Webinar- Nordisk Biokullkonferanse
Fra 16 til 17 Oktober deltok vi på Nordisk Biokullkonferanse i Stockholm. Her ble biokullrelaterte prosjekter og aktiviteter fra de Nordiske landene presentert. Konferansen samlet aktører og interessenter for biokull fra både industri, forskning og myndighet fra de ulike nordiske landene, og det var en god arena for å knytte kontakter og utveksle erfaring.
I etterkant av konferansen holdt Norsk Biokullnettverk, ved Knut Skinnes, et Webinar med en oppsummering av høydepunkter fra biokullkonferansen.
Dersom du er medlem av Norsk Biokullnettverk kan du se webinaret her.
Oppsummering av Webinar
Finland
I Finland har de, i likhet med Norge, et godt etablert Finsk Biokullnettverk med mer enn 70 medlemmer. Det finske biokullnettverket har bland annet jobbet for at biokull nå er inkludert i regjeringserklæringen. Det er store, konkrete planer for økt biokullproduksjon i Finland i årene som kommer.
Sverige
I Sverige er det stor interesse for bruk av biokull til urban beplantning i bymiljø, spesielt i Stockholm på grunn av gjentakende problemer med dårlig tilvekst og døde bytrær . Bygartner i i Stockholm Bjørn Embreen kunne fortelle om god erfaring med bybeplanting av trær og grønne områder ved bruk av en jordblanding bestående av grus, biokull og kompost. I tillegg til god plante- og vegetasjons vekst vil en slik jordblanding bidra positivt til håndtering av overflatevann og gjøre grøntområder mer motstandsdyktige mot for eksempel tørkestress.
Sandnes kommune har tilsvarende planer om å benytte biokull produsert ved kommunens pyrolyseanlegg til urban beplantning.
Danmark
Ut ifra vårt inntrykk kan de se ut til at biokullmarkedet i Danmark er noe mer umodent enn i de resterende nordiske landene. I Danmark er det mye forskningsaktivitet og interesse for å se på synergier mellom biokull og biogass. Metastudier har vist at tilsetning av biokull i biogassreaktoren kan øke metanutbyttet med opptil 30%.
Biokull vs. Bioenergi- Hva har best klimanytte
Det ble presentert resultater fra en Livsløpsanalyse (LCA) utført ved Kungliga Tekniska Högskolan som vier at klimanytten til bioenergi, dersom det erstatter bruk av fossil energi, kommer bedre ut enn pyrolyse og biokull på kort sikt. På langt sikt derimot, viser LCA analysen at pyrolyse og biokull vil kunne komme bedre ut enn bioenergi fordi andelen fornybar energi vil bli øke (mindre erstaning av fossile energibærere), samtidig vil karbonbinding og lagring bidra til negative utslipp.
Sentre for forskningsdrevet innovasjon – Biokarbon produksjon
Av Øyvind Skreiberg, Sintef Energy
En søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) har blitt sendt inn til Forskningsrådet på temaet biokarbon produksjon, med bred fokus både hva råstoff angår og sluttbruk av biokarbonet. Bærekraftig biokarbon produksjon og sluttbruk er et nøkkelord, og bruk av riktig biomasse ressurs for produksjon av biokarbon tilpasset sluttbrukerens kvalitetskrav. Et stort konsortium, et landslag av forsknings- og industripartnere, står bak søknaden, deriblant flere av medlemmene i Norsk Biokullnettverk. SINTEF Energi i Trondheim har ledet arbeidet med søknaden. Skulle man være så heldig å få tilslag på søknaden, så blir det oppstart av senteret mot slutten av neste år. Gjennom 8 år vil da senteret bidra stort til forskning og innovasjon på biokarbon området i Norge.
Studietur med fokus på jord
Studietur med fokus på jord
10-11. september arrangerte norsk biokullnettverk studietur på Østlandet for å se på ulik produksjon og anvendelse av biokull. En variert og kunnskapsrik gruppe på 30 personer deltok på turen.
Turen hadde tre bedriftsbesøk til aktører som alle er langt framme på sitt felt, i tillegg til flere interessante innledninger om aktuelle tematikker.
Bjørge Madsen fra Åsgardsstrand var Norges først bonde som tok i bruk biokull i moderne forstand. Vi hadde gleden av å bli med Bjørge på en rundtur på gården, der vi fikk innblikk hvordan de satser på å bygge opp god jord, for å øke kvalitet og avlinger på sin grøde. Bjørge har eget pyrolyseanlegg på gården (som dessverre er ute av drift), og bruker biokull i sin kompost, i tillegg til å bruke biokull som en del av en biologisk gjødselblanding, dette i samarbeid med NIBIO og «karbon vekst» som også ble presentert på turen.
Tematikken var pyrolyse og biokull i et biologisk kretsløp. Lindum er langt framme på ulik type ressursutnyttelse, og har både kompostering, og biogass som etablerte løsninger i dag, og jobber med implementering av pyrolyse i deres prosesser. På deres anlegg på Greve Biogass har Wai Environmental Solutions vært koblet på, og Scanship skal ha opp sitt pilotanlegg hos Lindum fra senere i høst.
Vi besøkte Standard bio sitt pilotanlegg i Bø i Telemark, i tillegg til en innledning ved daglig leder Ove Lerdahl om industrielle pyrolseanlegg.
Standard Bio har begynte med kommersiell produksjon av biokull på sitt produksjonsanlegg. Foreløpig selger de biokull direkte fra fabrikken til interessert kunde, men de er interessert i utvikling av nye salgskanaler både i Norge og utlandet. Særlig Sverige viser seg å være et marked hvor biokull etterspøres i følge Ove Lerdahl. I Bø eksporteres i dag tømmer via jernbane, så om produktutvikling og interessen tar fart er det muligheter for frakt av biokull via jernbane. Standard Bio tilbyr finkornet biokull i sekker, og jobber med utvikling av en serie spesielle biokullbaserte gjødselvarer både i pelletert og flytende form.
Norsk biokullnettverk ønsker å takke alle som har bidratt til å gjøre turen innholdsrik og givende. Både innledere og deltagere.
CarboFex (FI) – Den første EBC sertifisert biokullprodusenten i Skandinavia
Med over et års kontinuerlig drift kan CarboFex fra Finland feire at de har blitt det første biokullprodusenten i Skandianvia som har fått sin produksjonsprosess godkjent under det European Biochar Certificate (EBC). Sertifikatet er en frivillig standard forvaltet av European Biochar Foundation, og dekker flere aspekter av biokullproduksjon: Bærekraftig uttak av biomasse, transportdistanser fra råstoff til anlegg, biokullkvalitet, karbonstabilitet, og HMS. Retningslinjene er forskningsbaserte og i kontinuerlig revisjon etter som ny kunnskap kommer til bordet.
CarboFex tilbyr både biokull som et produkt til kunder i Skandianvia og deres egen pyrolyse-fjern varme teknologi. Anlegget består av en kontinuerlig sakte pyrolyse skruereaktor, hvor biokull er produsert fra treflis, og ca. 70% av syngasser er brent i en boiler for fjern- eller nærvarme. Et bioolje/treeddik produkt er også produsert som kan brukes som startebrensel eller til ulike formål. I forhold til Kim Lehiö, markedssjef for CarboFex, har flere firmaer i Norge allerede tatt kontakt og vist interesse for deres teknologi. Biokull i en Carbofex reaktor kan også oppgraderes til aktivt kull med damp- eller syre behandling. På den måten er det flere muligheter for biokullprodusenter til å utvikle produktlinjer, inkluderende jordprodukter, filtermedia, dyrefôr tilsetninger, og high tech karbon applikasjoner (f.eks semiconductors, batterier).
Fakta:
Biomasse forbruk: 400-500 kg /timer
Biokull utbytte: 100-140 kg/timer (20-35%)
Årsproduksjon: 700 tonn biokull, 1 MW varme
Driftstid/år: 5000-7000 timer
Investeringskostnad: 1-2 M. Euro, avhengig av system oppsett
Biokull salgpris: 270 € /m3 + VAT
405 € /1.5 m3 + VAT
• Biokull fra Carbofex har både økologisk og EBC sertifisering
Kortreist grillkull på menyen!
For die-hard biokull entusiaster kan det kan høres litt heretisk ut at man vil lage kull for grilling, «det skal jo lagres I jord for evig tid» sier de. Helge Haugen, geitebonden og serie- miljøgründer ser annerledes på saken.
Han spør retorisk: hvordan skal du få bønder i Norge til å investere store penger i produksjonsanlegg for biokull, når ingen kan vise til økonomisk lønnsomhet? Du kan like det eller ikke, men så lenge trekull har større økonomisk verdi i markedet som energibærer en som jordforbedringsmiddel, vil ikke biokull bli «allemannseie», sier Hauge.
«Vi lager en mulighet for å komme i gang med biokull som faktisk også gir klingende mynt i kassa.» sier Hauge
Bruker du eik eller annen hardved som biomasse i denne ovnen, Hauges beregninger tilsier at man kan produsere et kull som kan utkonkurrere det meste av importert grillkull som tilbys i Norge. Og inntil biokullmarkedet er modnet mer, vil det gi bedre økonomi å omsette deler av produksjonen som lokalprodusert miljøvennlig grillkull.
Helge har i mange år jobbet for å lage en batch-ovn som produserer trekull og energi, tilpasset behovene på et gårdsbruk. Målet er å tilby en ovn som er godkjent for tilskudd via bioenergiprogrammet til Innovasjon norge, allerede til våren.
Her kan biokull entusiaster få seg en produksjonsenhet som umiddelbart gir økonomisk inntjening, høy kvalitets biokull til bruk på gården, og ikke minst masse energi.
For mer informasjon
Helge Hauge
helge@håøya.no
Telefon: 92811228
Ovnen er nå under testing på Mørk gård på Sætre, og Helge bruker vinteren 2018-2019 for å finne ut hvordan å optimalisere prosessen. Når vi var på besøk på høst så fikk vi ser en demonstrasjon av varmt vann produksjon, samt kondensering av røykgassene til treeddik og biolje.
Ovnen er tenkt å produsere ca. 1000L trekull og opptil 1000 KWt pr batch.
Helge sikter mot salg av ca. 1000 maskinerer i Norge i det neste årene, og prislappen vil ligger rundt 250 K NOK.
Med 45% investeringsstøtte fra bioenergiprogrammet, vil dette kunne gi god økonomisk bærekraft avslutter den pyrolyserende geitebonden fra Hurum.