Carbon Removal Cerification Framework (CRCF)

EU har lansert de første metodene for sertifisering av permanente karbonfjerningsaktiviteter gjennom sitt nye regelverk CRCF – Carbon Removal Certification Framework. Dette markerer et viktig skritt for å anerkjenne og standardisere karbonfjerning innenfor unionen.

Blant de tre første metodene som er foreslått, er biokull, direkte luftfangst og lagring (DACCS) og biogen karbonfangst med lagring (BioCCS). At biokull er inkludert så tidlig, er et stort gjennombrudd og signal om teknologiens modenhet og det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

For at en aktivitet med biokull skal kunne sertifiseres, må både produksjon og bruk skje innenfor EU. Det stilles også strenge krav til dokumentasjon og bærekraft gjennom hele verdikjeden – fra råstoff til sluttbruk.

Et sentralt prinsipp i regelverket er permanens, altså hvor lenge karbonet forblir lagret etter at det er fjernet fra atmosfæren. For biokullmetoden er det et stort framskritt at EU nå åpner for bruk av inertinite-metoden, som baserer seg på random reflectance (Ro) for å vurdere stabiliteten i biokullets karbonstruktur. Dette er en vitenskapelig metode basert på den nyeste forskningen, og at EU anerkjenner og inkluderer den i sitt sertifiseringssystem, viser vilje til å være framoverlent og åpen for moderne og forskningsbaserte løsninger. I tillegg til Inertinite-metoden kan man også benytte den såkalte decay function som er basert på H/C forhold og lokal temperatur for å estimere permanens.

For å kunne kvalifisere for sertifisering må biokullet enten brukes i jord eller inkorporeres i materialer som betong, sement eller asfalt. Når det brukes i jord, kan det tilføres direkte eller inngå i produkter som gjødsel, vekstmedier eller fôrtilsetninger – forutsatt at det oppfyller kvalitetskrav og mengdebegrensninger i relevant EU-regelverk. Dette sikrer at karbonet faktisk blir lagret over tid, samtidig som biokullet bidrar til positive jord- eller materialegenskaper.

Metoden er fortsatt ute på høring fram til 22. september 2025, med forventet ikrafttredelse i fjerde kvartal.

Norsk Biokullnettverk har utarbeidet et eget informasjonsskriv som oppsummerer metodeforslaget. Dette finnes på nettverkets egne medlemssider (https://www.biokull.info/medlemsside).

Status og poetensial for biokarbon i Europeisk metallurgisk prosessindustri

Norge er lendende innenfor både forskning og praktisk bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri og har drevet med dette i flere tiår. Det siste året har bruk av biokarbon innenfor dette segmentet fått  økt oppmerksomhet i Europa. Som et resultat av den økende interessen gav Biochar Europe ut en White Paper (Rapport) rett før sommeren om nettopp bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri.

Rapporten tar for seg status, potensiale, regulatoriske rammer, muligheter og barrierer for å skalere bruken av biokarbon i Europa.

Politisk og regulatorisk støtte

For å realisere biokulls fulle potensial i europeisk industri og klimapolitikk, må det etableres en helhetlig og målrettet politisk ramme. Det foreslås at EU utvikler en egen strategi for fornybar karbon, der biokull inngår som en sentral komponent. Denne strategien bør inkludere klare mål for karbonfjerning, insentiver for industriell bruk av biokull, og støtteordninger for utvikling av pyrolyseanlegg. Videre anbefales det at biokull inkluderes i EUs taksonomi for bærekraftige investeringer, noe som vil gjøre det lettere å tiltrekke kapital til sektoren.

Industriell implementering og innovasjon

Rapporten understreker behovet for å skalere opp produksjonen av biokull i Europa, både for metallurgisk bruk og karbonfjerning. Dette krever investeringer i teknologiutvikling, standardisering av produktkvalitet og etablering av industrielle partnerskap. Det foreslås at EU og medlemslandene støtter pilotprosjekter og demonstrasjonsanlegg, spesielt i regioner med god tilgang på biomasse. Samtidig må det utvikles nye anvendelser av biokull, blant annet innen sementproduksjon, kjemisk industri og energisektoren.

Bærekraftig biomasseforvaltning

Tilgangen på bærekraftig biomasse er avgjørende for biokullproduksjon. Rapporten anbefaler at EU fremmer klimatilpasset skogbruk, kortrotasjonsplantasjer og paludikultur (dyrking på våtmarker) som kilder til biomasse. Det bør også etableres systemer for sporbarhet og bærekraftsvurdering av biomasseressurser, slik at biokullproduksjonen ikke går på bekostning av biologisk mangfold eller matsikkerhet. Samarbeid med landbrukssektoren og lokale aktører vil være viktig for å sikre en stabil og ansvarlig forsyningskjede.

Økonomiske insentiver og markedsutvikling

For å stimulere etterspørselen etter biokull, foreslås det å etablere økonomiske insentiver for både industriell bruk og karbonfjerning. Dette kan inkludere støtteordninger, skattefordeler og innføring av karbonkredittsystemer der biokullbasert karbonfjerning belønnes. Det anbefales også å utvikle et europeisk marked for biokull, med felles standarder og sertifiseringsordninger, slik at aktører kan handle med tillit og transparens.

Utdanning, kompetanse og samfunnsengasjement

Til slutt fremhever rapporten viktigheten av å bygge kompetanse og bevissthet rundt biokull. Det bør satses på utdanning og opplæring innen biokullteknologi, både i akademia og industri. Samtidig må det informeres bredt om biokulls rolle i klimaomstilling og industriell innovasjon, slik at samfunnet ser verdien av teknologien. Dette vil bidra til å skape aksept og engasjement, og legge grunnlaget for en bred og inkluderende overgang til en biokullbasert økonomi.

Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet her: https://www.biochareurope.eu/resources/biochar-as-the-key-to-a-climate-neutral-competitive-resilient-european-economy

Oppdatering fra AgriCascade prosjektet

Prosjektet AgriCascade vil hjelpe norske bedrifter med å utvikle sin ekspertise innenfor produksjon av organisk gjødsel, sirkulering av næringsstoffer og utslipskutt. Prosjektet retter seg mot den den norsk biokullnæringen, som i dag består av om lag 40 selskaper, og vil støtte utviklingen av nye biokullprodukter med både agronomiske og miljømessige fordeler basert på lokale råvarer. Prosjektets hovedformål er å utvikle et godt gjødselprodukt basert på å bruke biokull som et filtermateriale for adsorberig av ammoniakkgass. Prosjektet vil teste ulike typer biokull fra treflis og skogsavfall.

Prosjektet hadde oppstart tidlig 2024 og i August 2024 dro fire av prosjektets forskere på en studietur til professor Johannes Lehmann ved Cornell University, som også er partnere i prosjektet. AgriCascade prosjektet er blant annet basert på en viktig artikkel av Johannes Lehmann som diskuterte potensialet for å bruke biokull som et adsorberende filter for å fange opp ammoniakk- og metangass.
En viktig del av studieturen var å diskutere prosjektet, metodeoppsett og muligheter. Det ble også en obligatorisk omvisning ved univeristets pyrolyse og biokull-laboratorie.

Pyrolyseanlegg ved Cornell University sitt laboratorium

Representasjon av ulike typer biokull fremstilt ved laboratoriet

Produksjon av biokull

I prosjektets arbeidspakke 1 er det produsert en rekke ulike biokull fra ulike typer landbruks- og skogsavfall. Biokullet er produsert ved ulike temperaturer i en laboratorie skala pyrolysenhet fra ved CEREEP-ECOTRON research institute i Frankrike. Biokullet er produsert fra norsk gran ved temperaturer på 350°C og 700°C. Dette er det samme råstoffet som prosjektpartner OBIO bruker for produksjon av sitt biokull.

ECOTRON bench top pyrolysis unit.

Biokull fra norsk gran produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).

Råstoff fra norsk gran.

Nærmere bilde av biokull produsert ved 350°C (venstre) og 700°C (høyre).

I tillegg til å ha produsert biokull fra norsk gran, er det også produsert biokull fra Douglas Fir ved 350°C og 700°C. Dette biokullet er nå på vei til Norge for videre analyser i lab for å måle biokullets adsorpsojnsevne. Det som er spesielt og interessant med dette biokullet er at selve råmaterialet (douglas fir) ble ladet med magnesiumklordi før selve pyrolysen. Hypotesen er at dette vil bidra til å øke biokullets adsorpsjonsevne for ammoniakk- og metangass.

Ved NIBIOs laboratorie på Ås er det bygget et helt nytt eksperimentelt system som skal brukes for å måle biokullets evne til å adsorbere amminakk. I tillegg til å måle biokullets adsorpsjonsevne skal NIBIO også utsette biokullet for ulike etterbehandlinger som har som formål å øke biokullets adsorpsjonsevne slik at biokullet kan brukes som et aktivt filtermateriale for å fange ammoniakk, og i tillegg øke biokullets gjødselverdi.

Fagseminar: Biokull og Biogass

Vi har gleden av å invitere deg til en spennende fagdag om biogass og biokull. Dette seminaret vil gi deg siste nytt om utviklingen innen slamhåndtering og synergier mellom biogass- og pyrolyseteknologi.

Seminaret vil blant annet ta for seg viktige temaer knyttet til regulatoriske utfordringer knyttet til håndtering og bruk av avløpsslam, biorest og biokull. I tillegg vil vi vise spennende muligheter som foreligger ved å integrere pyrolyseteknologi med slamhåndtering og biogassproduksjon.

NIBIOs biokullrelaterte forskningsprosjekter

Onsdag 5. juni gjennomførte Norsk Biokullnettverk webinar som gav en kort introduksjon til NIBIOs biokullrelaterte forskningsprosjekter. Vi var heldige å ha med oss NIBIO forskerene Eva Farkas og Alice Budai som presenterte de relativt nyoppstartede prosjektene AgriCascade og AgroComposit, og prosjektene BioCAS2 og FORBIOCHAR som avsluttes i 2024.

For de som ikke fikk med seg webinaret, kommer en liten introduksjon til prosjektene her.

AgriCascade

Hjemmeside: AgriCascade - Nibio
Tidshorisont: 2023-2027
Prosjektledelse: Prosjektet er ledet av NIBIO som har med seg viktige samarbeidspartnere som inkluderer Cornell Univseristy, NTNU, Biosystems AS og nettverkets medlemmer SINTEF Energi og OBIO. Norsk Biokullnettverk er med i forskningsprosjektet med ansvar for kommunikasjon.

Om prosjektet:
Prosjektet tar for seg miljøutfordringene knyttet til ammoniakkutslipp fra husdyrgjødsel og kompostering, som kan bidra til luftveissykdommer, jordforsuring og tap av organisk nitrogen.
For å løse utfordringene knyttet til nitrogentap og forurensning skal prosjektet undersøke muligheter for å lage biokullbaserte filter som sorberer (binder) ammoniakk. Hovedmålet er at biokullfilteret videre kan brukes som et nitrogenrikt gjødselprodukt.

AgroComposit

Tidshorisont: 2024-2026
Prosjektledelse: NIBIO er partner i prosjektet som er ledet av Budapest Univeristy og Technology and Economics. Prosjektet er en del av EJP Soil (European Joint Program Soil).

Om prosjektet:
Formålet i prosjektet er å utnytte regionsspesifikke biologiske avfallsressurser og lage biokullbasert kompost som kan bidra til å løse ulike utfordringer knyttet til jord. Prosjektet har som mål å teste og utvikle rimelige og skalerbare metoder for behandling, og utnyttelse, av biologiske avfallsfraksjoner og sammenligne gjødselverdien med kommersielle gjødselprodukter.
I Norge skal NIBIO utføre forsøk basert på kompostert fiskeslam med biokull (fra gran, OBIO). Noen av utfordringene med kompostering av fiskeslam er innholdet av salt og sink, i tillegg til luktproblematikk. Målet er å se om tilførsel av biokull vil bidra til å løse disse utfordringene knyttet til kompostering av fiskeslam.

BioCASH

Tidshorisont: 2022-204
Prosjektledelse: Prosjektet ledes av Wageningen Uniservistet i Nederland. NIBIO er partner i prosjektet. Prosjektet er en del av EJP Soil (European Joint Program Soil).

Om prosjektet: Organisk materiale kan transformeres til jordforbedrende midler som resulterer i lavere utslipp sammenlignet med kunstgjødsel, noe som representerer en sirkulær tilnærming som fremmer både miljømessige og produktive fordeler. BioCASH-prosjektet, som er en del av EJP Soil-initiativet, utforsker disse metodene, som for øyeblikket ikke er fullt utnyttet. Det sentrale spørsmålet er hvordan man effektivt kan administrere, behandle og anvende forskjellige former for organisk avfall innenfor agroøkologiske systemer på en bærekraftig måte.

Europakommisjonen har lagt frem strategier for å øke bruken av organiske jordforbedringsmidler i landbruket. Men de nåværende modellene for anvendelse av organisk avfall i bioøkonomien har mangler på landskaps- og regionalt nivå, noe som kompliserer utviklingen av effektive retningslinjer. For å rette opp i dette sikter BioCASH mot å skape et sett med verktøy som muliggjør vurdering av effekten av å skalere opp lokale løsninger for organisk avfallshåndtering gjennom eksperimentell forskning og modellering.

NIBIO, som leder den tredje arbeidspakken i prosjektet, gjennomfører eksperimentelle studier fokusert på komposteringsprosessen for å generere data til den tilhørende modelleringen. NIBIO planlegger et forsøk i potter for å evaluere effekten av forskjellige typer kompost på avlinger og utslipp av klimagasser. En eller to typer avfall vil bli brukt, enten kun til kompostering eller til biogassproduksjon etterfulgt av kompostering, og utslippene fra denne prosessen vil bli målt. Videre vil karbonkvaliteten i kompostproduktene bli vurdert. For å analysere hvordan de forskjellige komposttypene påvirker biodiversiteten i jorden, vil artsmangfoldet i både jord og kompost bli undersøkt før og etter komposttilsetning. Resultatene fra disse forsøkene vil kunne benyttes av andre deltakere i prosjektet for å modellere hvordan ulike avfallsstrømmer påvirker bærekraftens forskjellige dimensjoner.

FORBIOCHAR

Hjemmeside: Biokull til gjødsling og karbonfangst i skog - Nibio
Tidshorisont: 2020-204
Prosjektledelse: Et samarbeid mellom NIBIO og INRAE (Institut National de la Recherche Agronomique) i Frankrike. Samarbeidspartnere er Norskog, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet,Yara og nettverkets medlemmer Standard Bio og Norges skogeierforbund

Om prosjektet: Prosjektet skal undersøke om gjødsling av skog med nitrogenanriket biokull vil øke skogens opptak av CO2 og samtidig binde karbon i skogsjorda i form av biokull. Med nitrogen-anriket biokull kan kanskje også avrenning av næringsstoffer etter gjødsling reduseres. Nitrogen er begrensende for veksten i nordlig, boreal barskog, og gjødslingsforsøk har vist at skogen vokser 1-2 kubikkmeter mer per hektar når det gjødsles med 150 kilo nitrogen.
To forsøksfelt er anlagt i Nes og Kongsvinger kommune for å sammenligne gjødslingseffekten ved bruk av vanlig skogsgjødsel, biokull, og biokull anriket med gjødsel på furutrær.

Innspill til ny styringsavtale for Enova fra 2025-2029

Enova er et et av våre aller viktigste klima- og energivirkemiddel for regjeringen, og fra 2025 skal det inngås en ny fireårig styringsavtale med Enova. I den anledning er det åpnet opp for å gi innspill til hvordan Enova bør innrettes i den nye perioden.

Siden referanseåret 1990 har Norge redusert sine utslipp med drøye 5 prosent. Det betyr at vi i løpet av snaue 6 år må kutte utslippene med 50 prosent. Det forutsetter et enormt temposkifte. Som et av våre viktigste klimavirkemidler må Enova ha et mandat med ambisiøse og realistiske mål om utslippsreduksjoner og karbonfangst. Enova bør ta en ledende rolle i å øke og legge til rette for det nødvendige temposkifte.

Norsk Biokullnettverk har fire konkrete innspill til Enovas styringsavtale for perioden 2025-2029, en periode som vil være avgjørende for å nå nasjonale og internasjonale klimamål:

1.     Enova bør fremme sirkulær økonomi

2.     Skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp bør fjernes

3.     Enova bør ha et høyere ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner og karbonfangst

4.     Enova bør ha et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet for å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning

Enova bør ha et mandat med ambisiøse målindikatorer og med nok fleksibilitet til å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning for prosjekter med betydelig klima- og samfunnsnytte på kort og lang sikt, uavhengig av kvoteplikt og teknologimodenhet.

Bakgrunn

1.    Enova bør fremme sirkulær økonomi

Det er bred enighet om behovet for en helhetlig grønn omstilling. En omstilling som er svært energi- og ressurseffektiv, og som vil forutsette tilgang på enorme mengder fornybar energi, metaller og mineraler. For at en slik ressursintensiv omstilling skal passe inn i lavutslippssamfunnet er vi nødt til å tenke nytt rundt utnyttelse og videreforedling av materialer og ressurser som allerede er i omløp. En forutsetning for å lykkes er å dreie økonomien fra en lineær til en sektorovergripende sirkulær retning. Samtidig er det viktig at uønskede forurensinger og miljøgifter blir permanent og sikkert fjernet fra kretsløpet.

Regjeringen har ambisiøse mål om en helhetlig og sirkulær samfunnsomstilling. Enovas mandat bør gjenspeile regjeringens ambisjoner og bidra til økt materialgjenvinning, verdiskapning, ombruk og utnyttelse av ressurser som allerede er i kretsløp.

Enova bør stimulere til overgangen til en sirkulær økonomi og sikre en ressurseffektiv omstilling som krever tilgang til betydelige mengder energi og ressurser (eks. metaller og mineraler).

2.    Skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktige utslipp bør fjernes

Norge har stor og viktig industri som bidrar til verdiskapning, sysselsetting og produksjon av råvarer vi er avhengig av for å gjennomføre en nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet. Industrien er helt avhengig av et framoverlent og forutsigbart virkemiddelapparat og rammeverk for å kutte utslipp og binde karbon uten å hemme global konkurransekraft.

Enova er vårt viktigste klimapolitiske virkemiddel for denne omstillingen. Industrien er helt avhengig av risikoavlastning for å få til en omstilling som innebærer effektivisering, omlegging, etablering av nye verdikjeder og teknologiinnovasjon. Det er et stort urealisert potensial knyttet til å redusere utslipp og binde karbon fra norsk industri. Enovas mandat må ha en viss fleksibilitet for å kunne støtte prosjekter med en betydelig klimaeffekt, uavhengig av om klimagevinsten skjer i kvotepliktig- eller ikke-kvotepliktig sektor, og om tiltaket/teknologien er moden eller banebrytende.

På veien til lavutslippssamfunnet må alle utslipp kuttes og/eller fjernes. Dette gjelder utslipp fra både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det er ikke hensiktsmessig å skille mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp når Enova skal vurdere et prosjekts klima- og nytteeffekt.

Det bør ikke lenger være et skille mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, da industrien trenger et proaktivt og forutsigbart virkemiddelapparat for å redusere utslipp og fjerne karbon. Ethvert tonn CO2 redusert eller fjernet teller.

3.    Enova må ha et høyere ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner og karbonfangst

Som vårt viktigste klimavirkemiddel er det viktig at Enova er med på å sette presedens og tempo for samfunnsomstillingen. I den inneværende 4-årsperioden er Enovas målindikasjon en utslippsreduksjon innenfor ikke-kvotepliktig sektor på 1,3 millioner tonn, eller 0,325 millioner tonn/år. Dette ambisjonsnivået må økes for å gjenspeile behovet for temposkifte i grønn omstilling.

Norsk Biokullnettverk mener at Enovas målindikasjon for utslippsreduksjon og karbonfangst bør økes til minst 2 millioner tonn CO2-ekv. årlig, eller 8 millioner tonn over en 4-års periode. Videre bør minst 3 millioner tonn CO2-ekv. er knyttet til karbonfjerning og bruk/lagring (CCSU). Denne målindikasjonen er ambisiøs, men realistisk.

Enovas målindikasjon bør økes betydelig for å reflektere behovet for en raskere grønn omstilling.

4.    Enova bør ha et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet for å sikre prosjektrealisering og risikoavlastning

Norsk industri har i flere tiår jobbet med å redusere sine utslipp, øke energieffektivitet og energiutnyttelsesgrad. De resterende industriutslippene er i stor grad knyttet til hard-to-abate emissions, som for eksempel prosessutslipp. Å kutte, eller fange, disse utslippene vil kreve store investeringer i oppgradering, utvikling og omlegging av eksisterende verdikjeder og infrastruktur. Det er viktig at Enova som klimavirkemiddel kan bistå med risikoavlastning i slike store industriinvesteringer. Uavhengig av om det er snakk om moden eller banebrytende teknologiske løsninger.

Industrien har ikke tid til å vente på det neste banebrytende klimateknologiske gjennombruddet. Før en slik teknologi kan implementeres i industriell skala må det gjennom store investeringer og lange utviklingsforløp med pilotering og demonstrasjon. Resultater i form av direkte utslippsreduksjoner og/eller karbonfangst fra slike prosjekter skjer derfor på lang sikt (2050). Enova er en viktig katalysator for pilotering og demonstrasjon av slike banebrytende prosjekter.
Samtidig bør Enova ha et mandat som i større grad muliggjør og utløser investeringer i eksisterende teknologi og modne løsninger som kan gi raske utslippsreduksjoner/karbonfjerning på et kortere sikt (2030). Utslippsreduksjoner og karbonfjerning på kort sikt (2030) er helt nødvendig om vi skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050.

Enovas mandat bør legge til rette for prosjektrealisering på kort og lang sikt, uavhengig av teknologimodenhet. Prosjektets klima- og samfunnsnytte bør være den utløsende faktor.

Oversikt over EBC-sertifisert biokull i 2023

European Biochar Certificate (EBC) er den mest etablerte sertifiseringsordningen når det gjelder biokull i dag. Sertifiseringen er et kvalitetsstempel som blant annet skal forsikre bærekraftig produksjon av biokull og biokull produktkvalitet. EBC sertifiserer også karbonbindingspotensialet til biokull.

I Februar ble det gitt ut en artikkel som så på mengden EBC-sertifisert biokull som ble produsert i 2023. Oversikten så også på det totalte karbonlagringspotensialet.

Produksjonskapasitet i 2023
64 000 tonn biokull (i EU+EFTA landene)

Karbonlagringspotensial i 2023
53 000 tonn karbon bundet og lagret
Karbonlagringspotensial på ca. 195 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Full oversikt over undersøkelsen utgitt av Nicolas Hagemann, Vinayak Kamra og Hans-Peter Schmidt (2024) her:

Carbon Removal Certification Framework (CRCF)

Å nå EUs ambisiøse mål om å bli verdens første klimanøytrale kontinent vil kreve betydelig opptrapping av CO2-fjerning i tillegg til CO2-reduksjon. Det er ikke mulig å netto null målet uten betydelig fangst og lagring av CO2. I praksis betyr dette at vi må binde rundt 10 gigatonn CO2 per år fram mot 2050. Dette forutsetter en rask utvikling av verdikjeder og industri knyttet til bærekraftig CO2-fjerning. Denne industrien må i teorien ha en årlig vekst på rundt 40% årlig for å fjerne nok CO2 til at Europa kan vise til å være netto null.

En industriutvikling i denne størrelsen krever full støtte og innsats fra både private bedrifter og fra nasjonale og internasjonale myndigheter, og EU Green Deal er EUs rammeverk for å oppnå netto null innen 2050. Selv om CO2-fjerning er helt nødvendig for å nå målene har rammene for CO2-fjerning ikke vært integrert i de regulatoriske og politiske retningslinjene. En direkte respons på dette gapet er introduksjonen av Carbon Removal Certification Frameworks (CRCF) eller rammeverket for sertifisering av karbonfjerning. Dette har vært den manglende biten for å få uttelling for karbonfjerning. Dette rammeverket fra EU vil bli det viktigste rammeverket for sertifisering av karbonfjerning på globalt nivå.

En milepel for sertifisering av karbonfjerning er nådd

Forrige uke ble CRCF endelig vedtatt av et EU-Parlamentarisk flertall.
Viktige punkter i den juridiske teksten er blant annet at rammeverket har justert sin definisjon av karbonfjerning til å samsvare med definisjonen til IPCC. En definisjon som er teknologi- og løsningsnøytral.

CDR refers to anthropogenic activities removing CO2 from the atmosphere and durably storing it in geological, terrestrial, or ocean reservoirs, or in products.

- IPCC 6th assessment report, p.114

Et annet viktig element er at rammeverket fastsetter regler for registrering, utstedelse og bruk av enheter for karbonfjerning. Dette er et viktig moment fordi ulike løsninger for karbonfjerning har ulike tidshorisonter for lagring (permanent fjerning vs. karbonlandbruk). Bruk av ulike enheter vil kunne sikre og ivareta riktig registrering og bruk av ulike løsninger med ulik lagringsstabilitet/tidshorisont. ‍

Hva er egentlig Carbon Removal Certification Framework (CRCF)?

CRCF skal sette rammene for en universell sertifiseringsordning for CO2-fjerning.
Rammeverket har en teknologinøytral tilnærming hvor ulike metoder for karbonfjerning er delt inn i tre kategorier:

1. Permanent karbonfjerning
   Innebærer permanent fjerning og lagring av atmosfærisk eller biogen CO2 over flere hundre år. Metoder innenfor denne kategorien inkluderer direct air capture (DACS), enhanced rock wathering (ERW), bioenergi med karbonfangst- og lagring (BECCS) og karbonbinding i biokull.

2. Midlertidig karbonlagring i produkter med lang levetid
   Lagring av CO2 i produkter med lang levetid, dette inkluderer bla. trebaserte byggematerialer. Karbonet skal være lagret i minst 35 år. Produktene skal kunne overvåkes og kontrolleres i hele perioden.

3. Midlertidig karbonlagring fra karbonlandbruk eller Carbon Farming
   Omhandler tiltak innenfor landbruk som fremmer karbonopptak og/eller karbonlagring i jord og skog.

4. Utslippsreduksjon fra jord (gjennom karbonlandbruk)
   Reduserte utslipp av karbon og lystgass fra jord. Forutsatt at aktiviteten samlet sett forbedrer jordas karbonbalanse gjennom bla. redusert/ingen jordbearbeiding, fangvekster, redusert gjødselintensivitet.

Rammeverket er basert på en rekke kriterier som kvantifiserings, addisjonalitet, lagringsstabilitet og bærekraft.

Målet er at rammeverket skal inkludere metoder og krav for sertifisering av ulike metoder for karbonfjerning. Rammeverket vil også legge føringer for hvordan sertifiseringen skal foregå ved å utpeke sertifiseringsorganer og å etablere et eget register for CO2-fjerning.

Hva er betydningen av CRCF?

Rammeverket skal akselerere utviklingen og bruken av metoder for CO2-fangst i EU og forhindre grønnvasking og dobbelttelling. Selv om rammeverket ikke legger direkte føringer om hvordan den sertifiserte karbonfjerningen skal brukes, så vil rammeverket ha påvirkning på klimapolitikken på flere nivå.

1. EU Nivå
   Retningslinjene for karbonfjerning vil lenkes til CRCF-rammeverket for kvalitetssirking. Et veldig viktig eksempel er mulig inkludering av karbonfjerning i EU ETS- verdens viktigste og største compliance marked.

2. Det frivillige karbonmarkedet
   Det frivillige markonmarkedet forventes å omsette for 200 milliarder dollar innen 2050 (globalt) og en vekst på over 500%. De største aktørene (forbruker) som innenfor dette markedet vil trolig være opptatt av at karbonsertifikatene på det frivillige markedet samsvarer med CRCF for å sørge for samsvar og best-practice.

Veien videre

Forventet tidshorisont for implementering av teksten i EUs Official Journal er Q4 2024.

Etter at forordningen er implementert har EU-kommisjonen ansvar for utviklingen av metoder for karbonfjerning. Kommisjonen har fått i oppgave å levere det første settet med metoder innen 12 måneder etter at forordningen er implementert. Dette betyr derfor at sertifisering av karbonfjerning i henhold til CRFD skal kunne utføres ved utgangen av 2025.

For biokull vil det være svært spennende å følge nøye med på hvorvidt og hvordan Biochar Carbon Removal (BCR) vil inkluderes og ivaretas i metodene som utvikles innenfor rammeverket. Med utgangspunkt i dagens markedssituasjon, vil det være uheldig om biokull ikke blir ivaretatt i metodikken fra EU. På det frivillige karbonmarkedet står karbonbinding i biokull (BCR) står for 93% av all levert karbonbinding i 2023.  

Ny rapport- Muligheter for bærekraftig produksjon og marked for bruk av biokull i Norge

Potensialet for produksjon og bruk av biokull i Norge er stort og urealisert. Denne uken ga Norsk Biokullnettverk ut en ny rapport som blant annet ser på potensialet for bruk av biokull innenfor ulike markedssegmenter inkludert bruk av biokull i metallurgisk prosessindustri, jordforbedring, fôr og vekstmedier. Rapporten ser både på teoretisk og realistisk potensial knyttet til bruk av biokull innenfor ulike markedssegmenter og hvorvidt det er realistisk å produsere denne mengden biokull innenfor bærekraftige rammer i Norge.

Rapporten er resultat av arbeidet utført i regi av Norsk Biokullnettverks arbeidsgrupper på Bærekraft og Marked og verdikjede. Rapporten er foreløpig kun tilgjengelig for medlemmer av Norsk Biokullnettverk.

New project!

AgriCascade - Cascading recycling of organic N-sources with next-generation biochar fertilizer forNorwegian agriculture

AGRICASCADE will support Norwegian biobased industries in developing innovative, climate-smart fertilizers from circular agricultural waste and forest resources. Within the green transition, AGRICASCADE will propose innovative value chains that are climate-smart and sustainable, especially in terms of GHG emission, environmental impact, and circularity of processes.

Key areas include: 1) “increased Norwegian foodsecurity” through the development of a next-generation fertilizer, and 2) “use of forest and wood”, as pyrolyses wood and forest products will constitute the bulk of the fertilizer product.  

The project aims to reduce GHG emissions, enhance soilcarbon storage with biochar, and promote healthier ecosystems. AGRICASCADE collaborates internationally with leading US research groups and integrates cross-disciplinary expertise in agricultural and environmental technologies.Building on previous initiatives like CARBO-FERTIL,the project represents a vital step toward sustainable and climate-resilient agriculture

The Project Partners

These esteemed participants collectively contribute diverse knowledge, expertise, and resources to drive the project forward and pave the way for groundbreaking advancements in the field. Their combined efforts and collaboration ensure a comprehensive and holistic approach to address the critical challenges in the agricultural and environmental sectors.

Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO)

NIBIO as a research institution focuses on research and development in the field of bioeconomy and agriculture. Their work spans across various areas such as sustainable resource management, climate change, and agricultural and food production.

Norwegian University of Science and Technology (NTNU)

NTNU is a leading university in Norway, renowned for its research and education in technology, natural sciences, and related fields. The university plays a key role in driving innovation and research across various disciplines.

SINTEF Energy

SINTEF Energy AS is a part of the SINTEF Group, one of Europe's largest independent research organizations. SINTEF Energy focuses on research in energy production, energy conversion, and energy efficiency, with a particular focus on sustainable solutions.

OBIO AS

OBIO AS is an organization specializing in the application of biochar and similar products in agriculture. Their work includes research, development, production and implementation of biochar technology to promote sustainable agriculture and resource management.

Norwegian Biochar Network

Norwegian Biochar Network is a network that brings together various stakeholders, experts, and organizations involved in the study, research, and applications of biochar and related products in Norway. Their work contributes to knowledge exchange and the promotion of biochar technology across different sectors. 

Cornell University

Cornell University is a renowned institution with a focus on research and education across a wide range of disciplines. The university is known for its leading research in agriculture, natural sciences, and environmental studies and has a strong commitment to promoting sustainable practices and solutions globally. 

---

Want to keep updated?

If you want to know more about the project and keep updated you can follow it on social media, through the website and this newsletter. Links down below!

Slamutfordringer: Inspirasjon, Samspill og Fremtidens Løsninger

Datoen 19. april var en betydningsfull dag da over 100 næringslivsaktører, kommuner og virkemiddelapparater samlet seg hos NHO for en dyptgående dialogkonferanse. Formålet var å adressere den utfordrende problemstillingen knyttet til håndtering av slamproduksjon i 13 kommuner. Arrangementet ble etablert gjennom et samarbeid mellom Leverandørutviklingsprogrammet (LUP), Norsk Vann og de 13 aktuelle kommunene, som forente krefter for å løse de voksende utfordringene ved vannrensing og håndtering av slam.

Dialogkonferansen startet med en grundig introduksjon som belyste samarbeidets bakgrunn og målsetninger. De deltagende kommunene presenterte sine hovedutfordringer og barrierer, et nødvendig skritt for å initiere en konstruktiv dialog om løsninger.

Målet med dialogen var tredelt:

• Å gi ulike markedsaktører og kunnskapsmiljøer en dypere forståelse av de eksisterende utfordringene og behovene innen sektoren.

• Å få innspill om nåværende løsninger og mulighetsrommet for samarbeidsutvikling, med fokus på å finne nye løsninger for å møte behovene.

• Identifisere potensielle utfordringer i prosjektet og jobbe med å finne nødvendige løsninger for å overkomme dem, gjennom samarbeid og innovasjon.

Dette engasjerende og interaktive arrangementet var et viktig skritt mot å skape bedre forståelse for problemene. Og samtidig inspirere til innovasjon og samarbeid mellom sektorene. Det setter fokus på behovet for bærekraftige løsninger i håndteringen av slam, et tema som stadig blir viktigere i vår tids miljøutfordringer.

Tirsdag 12.des ble rapporten offentliggjort – et resultat av omfattende arbeid og samarbeid mellom kommuner, aktører og bedrifter. Denne rapporten inneholder en rekke anbefalinger for hvordan de ulike kommunene kan møte utfordringene knyttet til slamhåndtering. Anbefalingene er basert på dagens tilgjengelige kunnskap og representerer et viktig steg for kommunene i deres videre arbeid med dette problemområdet.

Rapporten peker på flere sentrale anbefalinger fra arbeidsgruppene:

• Kommunene anbefales å selv eie og drifte anleggene for slambehandling.

• Økt utnyttelse av kapasiteten i eksisterende offentlig eide anlegg bør vurderes, for eksempel gjennom samarbeid mellom ulike offentlige instanser.

• Ved valg av løsninger for slambehandling bør ikke bare kostnader, men også fleksibilitet, beredskap og energiutnyttelse veie tungt.

• Rapporten anbefaler behandlingsløsninger basert på utråtning og senere pyrolyse av slam, men understreker at det for øyeblikket ikke finnes et etablert marked for biokull fra slam. Kommunene presiserer at de ikke kan alene skape slike markeder, med tanke på de høye kostnadene. Derfor er valg basert på dagens situasjon nødvendig, selv om kommunene fremdeles er åpne for å samarbeide med andre aktører for å bidra til utviklingen av slike markeder.

• Videre anbefales etablering av tre behandlingsanlegg i regionen for å håndtere slam, og at anleggene bør være forberedt på å finne alternative løsninger for biorestavsetning i tillegg til landbruket, som for eksempel jordforbedring eller produksjon av biokull. 

Den fullstendige rapporten kan du lese her.

Pyrolyse nevnes som en potensiell løsning på et senere tidspunkt, samtidig understreker rapporten at et marked for biokull fra slam ikke eksisterer i dag. Vår opplevelse av dette er at det vil finnes markeder for egenskapene til biokull basert på slam, så langt vi kjenner produktet. Men det er for lite dokumentert, og dette er det behov for. Vi mener det vil være formålstjenlig å igangsette et prosjekt, i samarbeid med nevnte kommuner, våre fremste medlemmer på pyrolysering og anvendelse av biokull fra slam. Ta kontakt her, for å være koblet på et slikt prosjekt.

Prosjektet sammen om slam-behandling i regi av de 13 kommunene er et inspirerende eksempel på hva som kan oppnås når man forener krefter, kommuniserer og samarbeider. De fortjener honnør, for et solid prosjekt, og god gjennomføring.

Vi jobber nå med å planlegge prosjekter for 2024 og utover, og vi oppfordrer deg til å ta kontakt med oss hvis du sitter med en idé eller et prosjekt som vil være med å gi relevante svar for biokull, utvikling av markeder, forståelse av teknologi og anvendelse av biokull. Ta kontakt her.

Sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell og bidra til en mer bærekraftig og innovativ fremtid.

Suksessfult arbeidsverksted på Val Skoler!

For to uker siden arrangerte vi et svært vellykket arbeidsverksted hos Val Skoler, der vi samlet lokale bønder og engasjerte elever. Vi hadde med oss en imponerende liste med foredragsholdere, inkludert Einar Stuve fra OBIO, Knut Aarsland fra Val Skoler, Anders Moan fra Statsforvalteren i Trøndelag, samt representanter fra Norsk Biokullnettverk.

Dagen var fylt med informative og lærerike økter. Vi dykket inn i de utallige mulighetene knyttet til biokull, undersøkte bruksområdene og diskuterte prospektene for å etablere egne produksjonsanlegg.

En spesielt engasjerende sesjon var OBIO's presentasjon av deres arbeid med å integrere biokull i fôr, hvor de delte betydningsfulle resultater fra sine forskningsprosjekter.

Statsforvalteren i Trøndelag guidet oss gjennom ulike tilskuddsordninger tilgjengelig for biokull, noe som var svært relevant og nyttig for deltakerne.

Dagen ble også beriket med en velsmakende lunsj, der vi fikk anledning til å styrke båndene og utveksle ideer i en uformell atmosfære.

En praktisk demonstrasjon av hvordan biokull kan produseres på gårdsnivå var et høydepunkt. Ved å bruke et oljefat og en modifisert varmtvannstank som eksempler, ble prosessen spennende og engasjerende. Flere av deltakerne uttrykte interesse for å prøve dette selv, og betraktet det som en fascinerende og lærerik opplevelse å se pyrolyseprosessen i praksis.

Alt i alt var dagen en suksess, og vi er svært tilfredse med det positive utfallet og den berikende kunnskapsutvekslingen som fant sted.

Årets jordgründer

Til årets gründerpris har jakten på nyskapende entreprenører som tar jordbruk og jordhelse på alvor vært i fokus. Dette året har vist at det er rikelig med innovasjon og gründerskap å finne selv innenfor det som kan virke som et smalt felt. Begreper som jordforbedring, bærekraftig jordhelse og karbonbinding har vært sentrale stikkord i jakten på de mest lovende kandidatene, spesielt når de har vært kombinert med teknologiske og digitale løsninger.

Det har vært en overveldende respons med mange verdige kandidater som har blitt nominert i år. Dette har gjort jobben med å smalne ned feltet fra hele 50 til kun 11 gjenværende gründere til en utfordrende oppgave. Juryen står nå overfor den spennende oppgaven med å nøye vurdere disse finalistene.

Blandt 11 av disse gründerene finner vi 2 av våre medlemmer, Urban Natur og Jordpro Tiller AS. Det er en ekstraordinær prestasjon for Urban Natur og Jordpro Tiller AS å være blant de 11 utvalgte gründerne som er nominert til årets gründerpris. Dette understreker deres engasjement for jordhelse, bærekraft og innovasjon i landbrukssektoren.

Vi ser frem til å følge med på juryens avgjørelse og håper at en av våres medlemmer, enten Urban Natur eller Jordpro Tiller AS, kan stikke av med årets gründerpris og fortsette å inspirere andre i bransjen til å forfølge nyskapende løsninger for en bærekraftig fremtid. Vi ønsker begge selskapene lykke til!

Avlyst studietur

Hei alle sammen,

vi så oss dessverre nødt til å avlyse studieturen da det var for få deltagere. Har du eller dere innspill til opplegget rundt studieturen, ta gjerne kontakt.

Vi vil gjerne vite hva som ikke klaffet slik at vi kan bli enda bedre til neste gang! 😊

Send mail til post@biokull.info eller mia@greenhouse.bio

Ny studietur, hold av datoene!

Hei alle sammen!
Vi planlegger en ny studietur! 🚌💨
DATO: 13-14.sep 2023
Denne gangen går turen til Danmark hvor vi skal treffe det nylige oppstartede nettverket for biokull i Danmark, ledet av Food & bio cluster; Dansk pyrolyse - og biokulsnetværk. 🇩🇰
https://www.foodbiocluster.dk/netvaerk/dansk-pyrolyse-og-biokulsnetvaerk

Programmet er tentativt, men det er så langt planlagt besøk hos Aqua Green og Dansk teknisk universitet. Meld din interesse med linken under så vi kan planlegge det beste programmet!
https://forms.gle/WK63LYDgtvXUDxuY6

Følg oss gjerne på sosiale medier for oppdateringer ⭐️

The Biochar summit 2023

Vi i Norsk Biokullnettverk ønsker å takke EBI, Nordic Biochar Network og Helsingborg for en spennende og lærerik opplevelse på The Biochar Summit 2023. Vi har møtte mange interessante og engasjerte mennesker fra bransjen. Og det var veldig gøy å se så mange som 400 mennesker oppglødd over biokull! Forhåpentligvis blir vi enda flere neste gang

Vi har lagd en liten videosnutt som kort viser noe av det vi har vært igjennom. Følg oss gjerne her og på Instagram for å få hyppige oppdateringer fra det vi driver med i nettverket!

Norske kommuner satser biokull!

Kommuner i Norge har de siste årene begynt å få opp øynene for potensialet som ligger i biokull. Gjennom støtteordningen klimasats har 10 kommuner fått støtte til å gjennomføre forprosjekter og hovedprosjekter knyttet til utbedringen av pyrolyseanlegg. Til sammen har de fått en støtte på 3 238 500 kr. Disse kommunene er: Tønsberg kommune, Horten kommune, Kinn kommune (tidligere Flora), Aurland kommune, Hamar kommune, Tolga kommune og Moss kommune.

I 2017 mottok Sandnes kommune midler over klimasats til å etablere Norges første kommunale pyrolyseanlegg for produksjon av biokull. Kommunen har produsert biokull og energi fra kommunalt park og hageavfall. Anlegget har vært en stor suksess og det foreligger planer om oppskalering av biokullproduksjon i kommunen. I forbindelse med driften av pyrolyseovnen har Sandnes kommune fått tilsagn på søknad om støtte til innkjøp av en elektronisk hjullaster som vil brukes i forbindelse med drift av anlegget. Dette vil ytterligere redusere utslipp tilknyttet produksjonen av biokull.

I tillegg til dette har Stavanger kommune fått en støtte på 9 530 000 kr til å bygge et biofyringsanlegg som skal erstatte naturgass med biokull og flis. Anlegget skal også fungere som en energikilde og forsyne Søra Bråde gjennom nærvarmenettet. I 2016 gjennomførte de et forprosjekt på biokull, som har resultert i denne etableringen av pyrolyseanlegg. Her er det gode muligheter for andre kommuner å hente inspirasjon.

Klepp kommune har også vært fremoverlente og har gjennom Klimasats fått støtte på 10 050 000 kr til å investere i et nytt pyrolyseanlegg. Kommunen estimerer å produsere 400 tonn biokull i året, noe som vil binde 1440 tonn CO2-ekvivalenter.

Trøndelag Fylkeskommune har satset stort på å redusere utslipp fra fylkets landbruk gjennom prosjektet Karbon i Jord. Dette prosjektet har blant annet resultert i etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull ved Mære landbruksskole. Fylkeskommunen har fått tilsagn på sin søknad på midler til videreføring av prosjektet som i denne omgang skal avklare og initiere praktisk uttesting av metoder for karbonbinding og lagring av karbon i jord, herunder metoder for binding i biokull, fermentering og kompostering av organisk materiale.

Mer informasjon om prosjektene er det mulig å finne inne på miljødirektoratet sine sider.

Nytt styre!

Før årskonferansen fikk vi også muligheten til å holde årsmøte for Norsk Biokullnettverk. I den forbindelse hadde vi en grundig gjennomgang av året som har vært og la en plan for året som kommer. I tillegg til å legge planer for det kommende året fikk vi også innstilt et nytt styre.
Disse ønsker vi stolt å presentere her: 

Styreleder: Pål Jahre Nilsen, Scanship 
Geir Markussen, Sparks AS
Pernille Bügel, Bondelaget
Bjørn Moldskred, Standard Bio
Gorm Thune, Lindum
Alice Budai, NIBIO
Henriette Vivestad NIBIO
Jon Rune Vetleseter, Elkem AS
Øyvind Skreiberg, SINTEF
Einar Stuve, Obio AS

Vi gleder oss til å begynne arbeidet for det nye året. Fikk ikke du plass i styret, men fortsatt ønsker å engasjere deg? Da har du, som medlem, muligheten til å delta i en av arbeidsgruppene til nettverket (marked og analyse, bærekraft eller regulatoriske rammer). Send mail til post@biokull.info eller mia@greenhouse.bio om du ønsker mer informasjon. 

Vel gjennomført konferanse

Det var mange samlet på Sola 11-12.januar for å høre på foredrag fra spennende innledere. Alt fra nye prosjekter til oppdateringer knyttet til biokull fra Norge, Norden og EU.  

I tillegg til dette var det høy mingle faktor, gode pauser, kaffe og en avslappende tone. Det ga de fleste muligheten til å snakke med andre deltagere. Og ut ifra det som er blitt sagt er det flere som har fått snakket om ny samarbeide og prosjekter.  

Vi i Norsk Biokullnettverk er veldig fornøyd med gjennomførelsen og takker alle deltagere for engasjement og gode tilbakemeldinger. Målet vårt er å gjøre det minst like bra til neste år. Forhåpentligvis ser vi deg neste år også! 

Helt mot slutten av konferansen ble majoriteten av deltagerene med på en utflukt til Sandnes Kommune sitt pyrolyseanlegg, samt en tur til Ruten bypark, som også er et prosjekt kommunen har hatt med tanke på biokull. Det var en spennende runde med masse interessant informasjon og spørsmål.

Vi takker Sandnes kommune for at de tok oss så godt i mot!

Norsk Biokullnettverk årskonferanse

Vi i Norsk Biokullnettverk ønsker velkommen til en spennende og innholdsrik årskonferanse. Det vil være godt faglig innhold fra aktører i bransjen, samt oppdateringer fra interessante forskningsprosjekter.

Dette er en ypperlig mulighet til å bli bedre kjent med verdikjeden til biokull og utvide nettverket sitt, da aktører fra hele Norge kommer.

Dato: 11-12.januar 2023
Sted: Clarion Hotel Air Sola, Stavanger

Ved spørsmål send e-post til mia@greenhouse.bio