Karbonet må ned i jorda

På grunn av uaktsomhet og overforbruk av jordas ressurser har grunnmuren for alt liv blitt vår tids mest kritiske utfordring. Vi tærer på våre jordressurser, og det haster å implementere gode klimaløsninger som vil fremme matproduksjon og samtidig opprettholde jordas fruktbarhet. Manko på god moldrik jord vil bli en trussel for framtidig generasjoner og liv.

Karbon er byggesteinen for liv, og de enorme mengdene karbon som nå er konsentrert i atmosfæren er rett og slett en ressurs på avveie. Karbonet må bindes, lagres og brukes der det trengs - i jorda.

Verdens jordsmonn inneholder og lagrer tre ganger så mye karbon som i atmosfæren, og økt karbonlagring i jord pekes på som et av de viktigste tiltakene mot klimaendringer.

Globalt tapes så mye som 666 millioner tonn karbon fra verdens jordsmonn. Dette kan hovedsakelig knyttes til arealbruksendringer.

I 2015 ble 4 promille-initiativet initiert i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris. Ved å øke jordas karboninnhold med beskjedne 4 promille årlig, bindes nok karbon til å utligne årlige menneskeskapte klimagassutslipp. Det å øke karboninnhold i matjord pekes på som et viktig klimatiltak for å forhindre 1,5 grader global oppvarming.

Ved å øke karboninnhold i jord reduseres CO2 innholdet i atmosfæren. Mer karbon i jord vil bidra til økt matsikkerhet og bedre jordbruktbarhet. I 2020 tilsluttet regjeringen, samt flere norske miljøorganisasjoner seg 4 promille-initiativet.

Langtidsforsøk over 30 ved NIBIO Apelsvoll viser at det er slett ikke er lett å opprettholde moldinnholdet i dyrket jord. Selv ikke ved tilbakeføring av halm, husdyrgjødsel og redusert jordarbeiding (Ta vare på molden du har, Nationen 21.02). Forskerne fant ut at man må tilbakeføre mer enn 400 kg karbon/daa, for å øke karboninnholdet i jorda. For å nå målsetningene i landbrukets klimaplan om å øke karboninnholdet i norsk jord fram til 2030, må det iverksettes effektive tiltak for å bevare og øke karbonbindingen i jord utover det som er i dag.

I en NIBIO rapport fra 2018 trekkes redusert mineralisering av karbon fra dyrket myr etterfulgt av biokull som de to mest effektive tiltakene for å bevare og øke karboninnholdet i norske jordsmonn. Biokull bidrar til å øke jordas innhold av tungt nedbrytbart karbon, og forskningen viser at karbonet bundet i biokull vil lagres i over 100 år. I et fagnotat fra 2016 om klimaendringer i landbruket skriver NIBIO blant annet at en gjennomsnittlig økning av karboninnholdet i dyrket jord i Norge tilsvarende 4 promille ikke er realistisk før man kan tilføre biokull i større skala.

Det finnes flere produksjonsanlegg av biokull i Norge i dag, og flere anlegg er på trappene. Det betyr at det nå er mer realistisk å kunne øke karboninnholdet i norske jordsmonn med 4 promille årlig. Biokull er ikke den eneste løsningen, men det vil være et viktig tiltak for å øke jordkarbon og bremse klimaendringene.

Jordbruksforhandlingene er på trappene, og det er behov for effektive og styrkede virkemidler som stimulerer til bruk og tilførsel av biokull i norsk matjord. Mange bønder er klare for å ta i bruk biokull, men prisen er høy sett opp mot den kortsiktige økonomiske verdien biokull gir. Det er viktig at landbruket opparbeider kompetanse om hvordan biokull produseres og brukes. Biokull gir en håndfast klimagevinst og ei bedre og mer karbonrik jord i flere hundre år.

Skrevet av:

Adam O’Toole, forsker ved NIBIO

Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi

Alexandra Rassat, prosjektleder Norsk Biokullnettverk

Les innlegget i Nationen her: https://www.nationen.no/motkultur/debatt/karbonet-ma-ned-i-jorda/

Nye arbeidsgrupper i Norsk Biokullnettverk

For å aksellerere utviklingen av produksjon og anvendelse av biokull i Norge har Norsk Biokullnettverk etablert tre arbeidsgrupper som skal jobbe med noen av bransjens mest sentrale og kristiske utfordringer. Arbeidsgruppene består av deltagere fra nettverkets medlemsbedrifter og organisasjoner.

Det er stor uforutsgibarhet og usikkerhet knyttet til de regulatoriske rammene som omfatter både produksjon og anvendelse av biokull i Norge i dag. Sammen med våre medlemmer skal Norsk Biokullnettverk strategisk jobbe med å løse bransjens mest setrale utfordringer knyttet til regulatoriske rammer og betingelser.

Det er svært viktig å ivareta bærekraft i hele verdikjeden til biokull i Norge. Norsk Biokullnettverk skal jobbe for at bransjen utvikles i tråd med bærekraftsprinsippene.

En av bransjens største utfordringer i dag er et ungt og umordent marked. Norsk Biokullnettverk skal stimulere til etablering av nye synergier, lønnsomme verdikejder og et transparent marked knytte til biokull for å realisere potensialet for verdiskapning, sysselsetting og klimanytte i biokull.

Biokull- i og fra norsk skog

Det er ingen tvil om at biokull er hett tema som engasjerer.
I vårt hittil største webinar med 250 påmeldte deltagere, fikk vi belyst hvilken rolle pyrolyse og biokull vil ha i den sirkulære skogsindustrien. Biokull er omtalt som et av de viktigste klimatiltakene i norsk landbruk og metallurgisk prosessindustri.

I webinaret ble mulighetene og potensialet for verdiskapning, utslippskutt og karbonfangst i biokull fra skogsbasert råstoff synliggjort.

Presentasjoner fra webinaret kan sees og lastes ned her:

• Hvilken rolle vil pyrolyse og biokullproduksjon kunne spille i verdikjeden til det sirkulære skogbruket?
  Knut Skinnes, klyngeleder i Norwegian Wood Cluster

• Biokull til gjødsling og karbonfangst i skog.
  Kjersti Holt Hansen, forsker ved NIBIO

• Produksjon av biokull fra ulike råstoff og ulike anvendelser av biokull.
  Kai Toven, seniorforsker ved Rise PFI

• Økt ressursutnyttelse, materialgjenvinning og verdiskaping knyttet til avfallsbasert trevirke.
  Thomas Hartnik, FoU-sjef i Lindum

• Styrkede rammevilkår for norsk skogbasert industri.
  Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund

Arrangører:

Workshop: Biokull i norsk landbruk

Sammen med Norges Bondelag har Norsk Biokullnettverk invitert aktører fra landbruket og biokull-næringen til en workshop biokull i norsk landbruk.

I 2019 undertegnet aktørene innenfor norsk landbruk en intensjonsavtale med regjeringen om at landbrukets samlede utslipp av klimagasser skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-evkivalenter innen 2030. Som en oppfølging av avtalen lanserte Norges Bondelag i 2020 «Landbrukets klimaplan 2021-2030».

Et av tiltakene i klimaplanen er å bruke jorda som karbonlager gjennom ulike tiltak. Et av de karbonbindende tiltakene nevnt i klimaplanen er karbonbinding i biokull, som kommer fram som et av enkelttiltakene med størst potensial for utslippsreduksjoner innenfor sektoren.

Spørsmålet nå er hva som skal til for å realisere potensialet som ligger i tiltaket. For komme nærmere et svar på dette inviterer Norges Bondelag og Norsk Biokullnettverk næringsaktører innenfor landbruket og biokullnæringen til en workshop i tre deler.

Første del av workshopen var et mini-seminar med flere korte speed-foredrag som omhandlet viktige temaer knyttet til biokull i landbruket.

Grønn plattform- søk midler til forprosjekt

For å stimulere til økt innovasjonsdrevet grønn omstilling er virkemiddelapparatet styrket med FoU-midler gjennom Grønn Plattform.

Grønn Plattform

I løpet av tidsperioden 2020-2022 er det bevilget 1 milliard kroner til å støtte prosjekter som bygger opp under grønn utvikling av næringslivet. Ordningen administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, og bygger på allerede etablerte ordninger hos virkemiddelapparatet.

Grønn Plattform skal fremme og fremskynde forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst i næringslivet, og skape nye grønne arbeidsplasser. Ordningen skal bidra til å utvikle helhetlige, grønne verdikjeder gjennom store koordinerte FoU- og innovasjonsprosjekter. Midlene skal gå til samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, fram til ferdige løsninger.

Grønn plattform er sektorovergripende og omfatter alle bransjer. Prosjektene vil bli målt etter felles kriterier og indikatorer for grønne prosjekter i henhold til kriteriene EU stiller til Green Deal. Det vil gjøre det enklere å videreføre prosjekter inn mot Horisont Europa.

Utlysning i to trinn

Utlysning gjennom Grønn Plattform gjennomføres i to trinn: forprosjekt og hovedprosjekt.

Første del av utlysningen i regi av Grønn Plattform gjelder forprosjekter og er åpen for søknader fram til 6. januar. Søknader til forprosjekt vil behandles forløpende. En kan motta støtte til forprosjekt på opptil 300 000 kroner over en prosjektperiode på tre måneder. Støtten kan dekke inntil 100 prosent av budsjetterte og støtteberettigede prosjektkostnader.
Det er totalt bevilget 20 millioner kroner til forprosjekter i regi av Grønn Plattform.

Hovedutlysningen, eller trinn to, av Grønn Plattform gjelder større hovedprosjekter med støttebehov på over 50 millioner kroner, og prosjektperiode på tre år. Hovedprosjektene skal innrettes slik at formålene omtalt i bakgrunnen for Grønn plattform kan realiseres.
Mer informasjon om hovedutlysningen kommer i løpet av vinteren/våren 2021.

Det er ikke krav om gjennomført forprosjekt for å søke støtte til hovedprosjekt i Grønn Plattform.

Hvem kan søke?

Bedrifter og forskningsorganisasjoner i instituttsektoren kan søke. Støtte kan gis til bedrifter og/eller institutter som står i spissen for å danne konsortier som sammen driver fram forskning og utvikler løsninger for grønn omstilling og verdiskapning.

Hvor kan du søke?

Du kan søke midler over Grønn Plattform hos Forskningsrådet.

Biokull i sammenheng med FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en universell arbeidsplan som innen 2030 skal utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det er totalt 17 bærekraftsmål med 169 delmål som skal nås i løpet av de neste 10 årene, og vi har alle et felles ansvar for utløse målene.

I våres ble det klart at den norske regjeringen skal utvikle en nasjonal plan for nå bærekraftsmålene. De 17 bærekraftsmålene henger tett sammen og det er helt nødvendig med en nasjonal plan for hvordan vi skal nå målene. Det stiller blant annet store krav til godt samarbeid på tvers av politiske skillelinjer, næringsliv, organisasjoner, fylkeskommuner og kommuner. Det siste bærekraftsmålet, nummer 17, er nettopp Samarbeid for å nå målene.

Siden regjeringen nå skal lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene er det en god anledning å sette målene og biokull i sammenheng for å vise hvordan biokull kan bli et viktig bidrag. Her er en kort oversikt over hvordan biokullproduksjon og anvendelse kan bidra til å nå flere av FNs bærekraftsmål.

Biokull kan knyttes til 13 av 17 bærekraftsmål:

2) Utrydde sult

Biokull kan bidra til bedre jordhelse og jordfruktbarhet og kan dermed føre til økte avlinger. Igjen kan man se til forsøkene i Zambia hvor man dokumenterte avlingsøkninger på over 400% ved tilførsel av biokull. Biokull har spesielt god effekt på jordfruktbarhet og avlingsøkning ved tilførsel i typiske tropiske jordsmonn (sur, næringsfattig, lite karboninnhold, dårlig struktur, ect.).

6) rent vann og gode sanitærforhold

Det er flere utfordringer tilknyttet rent vann og gode sanitærforhold hvor biokull kan være en viktig løsning:

1) Biokull kan anvendes som et filter for å adsorbere og fjerne uønsket forurensing fra vannkilder

2) Biokull kan fjerne forurensning fra overflatevann

3) Man kan pyrolysere avløpsslam og på den måten løse et av dagens avfallsproblemer og samtidig produsere høyverdig biokull.

4) Tilførsel av biokull i jord kan øke jordas evne til å holde på vann og dermed øke vannutnyttelse.

8) anstendig arbeid og økonomisk vekst

Det er store mengder biologisk biomasse som ikke, eller i liten grad, utnyttes i dag. Det er store ressurser i denne biomassen som bør utnyttes til å for eksempel produsere biokull og bioenergi. Dette vil skape nye verdikjeder, arbeidsplasser og verdiskapning innenfor den sirkulære bioøkonomien.

11) bærekraftige byer og lokalsamfunn

Biokull har flere attraktive bruksområder innen urbane bymiljø. Biokull kan anvendes i urban beplantning av trær og planter, anvendes på grønne tak. Biokull kan også bidra til å skape mer klimarobuste byrom ved å bidra til overvannshåndtering på grunn av evnen til å ta opp og holde på vann.

13) stoppe klimaendringene

Produksjon av biokull fra biomasse som siden tilføres i jord eller produkter hvor karbonet lagres (eks. betong og asfalt), vil bidra til karbonbinding og lagring over lange tidsperioder.

Gjennom fotosyntesen opptar panter CO2 som senere bindes i biomasse og frigjøres når planer brytes ned. Ved å pyrolysere biomassen vil man forhindre tilbakeføring av den lagrede CO2, og heller binde dette og lagre det i form av stabilt og motstandsdyktig biokull.

Biokull kan også erstatte anvendelsen av fossilt karbon i prosessindustrien og dermed redusere utslippene denne industrien.

15) livet på land

Biokull kan bidra til restaurering av forurenset og forringet land og matjord, ved å blant annet å redusere tap jordtap i form av erosjon. Biokull kan også anvendes som en sorbent for å rense forurenset jord.

Biokull har også evnen til å holde på og lagre plantetilgjengelig vann, og kan dermed redusere konsekvenser av perioder med tørke.

1) Utrydde fattigdom

Tilførsel av biokull til næringsfattig jord med dårlig struktur, for eksempel sur sandig jord, kan øke avlinger betydelig. I Zambia er det dokumentert avlingsøkninger på over 400% ved tilførsel av biokull i jorda (Cornelissen et al. 2013). Dette kan redusere bøndenes behov for å kjøpe mineralgjødsel samtidig som inntekten øker i takt med økte avlinger.

3) God helse og livskvalitet

Biokull kan bidra til bedre helse og livskvalitet gjennom å:

1) Binde og immobilisere miljøgifter og tungmetaller i jord og dermed forhindre opptak av disse uønskede forbindelsene i planter.

2) Biokull med sin store spesifikke overflate er et utmerket filtreringsmedium. Biokull kan blant annet bidra til rense forurensede vannmasser og redusere sykdom forårsaket av blant annet E.coli.

7) ren energi til alle

Når man pyrolyserer biomasse for å produsere biokull, produseres også bioenergi i form av en energirik gass og olje som kan og bør unyttes. Denne energien kan både anvendes som varmeenergi eller omgjøres til elektrisitet, og kan dermed erstatte fossile energikilder for varme- og energiproduksjon.

9) industri, innovasjon og infrastruktur

Biokull er et produkt med mange potensielle bruksområder på tvers av sektorer. Biokull kan blant annet anvendes som innsatsfaktor i byggmaterialer som betong, emballasje, asfalt, erstatte fossilt karbon i prosessindustrien eller anvendes innenfor urbanemiljø.

Biokull kan bidra til å redusere utslipp fra industrien, erstatte fossilt karbon i produkter og bidra til industriellinnovasjon.

12) ansvarlig forbruk og produksjon

Alt organisk materiale kan omdannes til biokull og energi via pyrolyse. Dermed kan flere av dagens avfallsproblemer eller rest- og sidestrømmer utnyttes for å produsere høyverdige produkter som biokull som kan løse flere av dagens og framtidige utfordringer. Anvendelse av biokull innenfor jordbruk, eller som tilsetning i betong og asfalt vil både bidra til å forbedre produktkvalitet i tillegg til å fange og binde karbon.

14) livet i havet

Tilførsel av biokull i jord kan blant annet forhindre avrenning av næringsstoffer fra jordbruket ved å binde disse. Dette kan redusere forurensning og eutrofiering i nærliggende vannkilder.

Tildekking av forurenset sjøbunn med aktivt biokull reduserer spredning av forurensning og forhindrer opptak av forurensning i havboende organismer (OPTICAP-prosjektet).

Stor interesse for fagseminar om biokull

Fredag 30. oktober samlet vi til sammen 180 deltagere fra hele landet til fysisk og digitalt fagseminar om biokull i landbruket.

Seminaret ble arrangert i godt samarbeid med Klima Østfold, Norges Bondelag og Jordforeningen.
Det var stor interesse for seminaret som ble fulgt av interessenter fra hele Norden. Dette viser tydelig at biokull er et tema av stor interesse for landbruket.

Program, opptak og presentasjoner fra seminaret:

Programmet for seminaret kan lastes ned her

Enkelte presentasjoner fra fagseminaret kan sees og lastes ned her:

1. En kort introduksjon til biokull Alexandra Rassat, Norsk Biokullnettverk

2. CarboFertil prosjektet Daniel Rasse, avdelingsleder og forsker fra NIBIO

3. Biokull som en del av gården Edvard Hamilton, bonde og skogbruker

4. Biokull, kompost og mikroliv Ivar Hagemoen for Bjørge Madsen, Skjærgården Gartneri

5. Biokull i husdyrhold Einar Stuve, daglig leder Oplandske Bioenergi

6. Magi, sirkulærøkonomi og landbruksrettet innovasjon, Ivar Hagemoen, Reklima

7. Landbrukets Klimaplan Jarle Bergsjø, næringspolitisk sjef, Norges Bondelag

Jordnært ministerbesøk i Mysen

Det er ikke hver dag dyktige fagfolk, stortings- og lokalpolitikere er samlet på ett sted for å og lære om jord, kompost og biokull. Det er heller ikke hverdagskost å se finansministeren snuse på fersk kompost med et smil om munnen.

Tirsdag 22. september var det duket for storfint besøk hos våre medlemmer Maskin og Utemiljø/Norges Jord i Mysen. Det første som møtte oss, var et ryddig og innbydende inngangsparti og en kopp kruttsterk kaffe slik man får den servert i indre Østfold.

Etter en deilig kaffekopp og mingling med én meters mellomrom ble vi guidet ned til bedriftens hjerte- nemlig komposteringsrankene.
Midt mellom store velduftende komposteringsranker fortalte Tore D. Carlsen engasjert om hvordan kvernet park & hageavfall omgjøres til rå-kompost av ypperste kvalitet, kun en Oscar-verdig. Vi fikk alle både se-, ta- og lukte på komposten mens gravemaskinen ved siden av oss vendte den rykende ferske komposten. for å kontrollere temperaturen i ranken. Dette er helt nødvendig for å unngå varmgang i haugene og selvantennelse, noe gutta i Mysen fikk erfare for en drøy uke siden. Som Tore selv sa det med et glimt i øyet:

“ Har du ikke hatt brann har du heller ikke drevet med kompost.”

Vi lo, men alvoret i utsagnet er at man skal ha god kunnskap om det man driver med for det kan fort gå galt dersom man ikke følger med.

Finansministeren snuste på komposten mens Erik Halstvedt målte temperaturen i ranken.

Helt på tampen av omvisningen fikk vi se og kjenne på det sorte gullet og en av “hemmelighetene” bak framtidens kompostblandinger- nemlig biokull. Tore og gjengen hans har over flere år utviklet 25 ulike jordblandinger, designet for ulike formål. Biokull er én av ingrediensene i det som er framtidens by-jord som kan skape mer klimarobuste byer med grønne lunger som vil ruste byen mot framtidige klimautfordringer med økt overvannsføring og perioder med tørke. Og det er nettopp derfor finansministeren tok turen til Mysen for å se på jord.

Et lite eventyr og fremtidslaboratorium

Siste stopp for dagen var en kort og jordnær presentasjon om framtidens jordprodukter og pilotprosjektet i Bygdøy allé som beskrives som et lite eventyr.

De kjente hestekastanjene ved Bygdøy allé som ble plantet før veien ble asfaltert og framkomstmidlet var hest har erfart urbaniseringen på kroppen med økt pakking fra trafikkerte veier og forurensning fra vei- flere av de fantastiske tærne har rett og slett råtnet på rot.

I 2020 startet et pilotprosjekt som skal ta de storslåtte kastanjerekkene tilbake til sin storhetstid. Tre av de gamle trærne har blitt rehabilitert og det er plantet 10 nye, friske trær.

Det som skal sørge for at trærne igjen skal blomstre hver eneste vår i flere hundre år er en spesiallaget jordblanding fra Mysen. En jordblanding som består av blant annet første klasses kompost, biokull og grus. I de nye plantebedene ved Bygdøy allée skal også bidra til å ta unna overvann fra fortau og tak og dermed redusere vannføringen i eksisterende avløp.

Pilotprosjektet på Bygdøy har vært

“Det føles akkurat som om jeg har fått et innblikk inn i et fremtidslaboratorium, ikke det jeg forventet når jeg skulle se på jord” var det siste finansminister Jan Tore Sanner sa før han forlot Mysen og Norges Jord.

Biokull- er det bondens klimagull?

Får vi spørsmål og vi kan snakke litt om biokull og hvilken rolle det kan spille i norsk jordbruk og i Norge generelt er svaret alltid JA. Ingenting er bedre enn å kunne snakke om nettopp det som vi synes er mest interessant og formidle hvilke muligheter som ligger i produksjon og anvendelse av biokull.

Denne uken var vi heldige å få gjeste Norges Bondelags Landbrukspod for å snakke om nettopp hvilke muligheter som ligger i anvendelse av biokull innenfor norsk landbruk. Vi snakker løst og fast om alt fra anvendelse av biokull som jordforbedring og i husdyrproduksjon. Det er rett og slett 25 minutter med biokølpreik.

Bytt ut musikken på øret med Landbrukspodden- det er verdt det.

Hvordan kan bruk av biokull bidra til å løse klimakrisen og er det egentlig et godt klimatiltak for bonden? Det er tema i ukas episode når Johanne Houge i Norges Bondelag og Alexandra Rassat i Norsk Biokullnettverk er gjester i studio.

Biokull på positivlista

I sommer ble biokull tatt inn i varmen og kan nå lovlig anvendes som jordforbedringmiddel innfor økologisk og konvensjonelt landbruk. Dette kommer fram etter lovendringen som trådte i kraft 15. juli 2020.

Vil lære barn om biokull og klima

Sirevaag Biokraftvarme AS skal utvikle et karftvarmesystem for energi og varmeproduksjon for eneboliger. Et av restproduktene fra energiproduksjonen er biokull. For å spre kunnskapen om bioenergi og biokull har selskapet laget en barnebok som blant annet formidler de agronomiske egenskapene til biokull og biokullets klimanytte.

Ideen bak boken er å formidle prosjektet på en forståelig måte for både barn og voksne.

Les mer om boken her

Webinar: Verdikjeden til biokull i Norge

Onsdag 2. september arrangerte vi i samarbeid med Klima Østfold det tredje webinaret i serien Biokull som klimatiltak. Denne gangen med tema Verdikjeden til biokull i Norge.

Foto: Torbjørn Kristiansen (Fylkesmannen i Oslo og Viken), Charlotte Forsberg (prosjektleder Klima Østfold) og Alexandra Roos Rassat (prosjektleder Norsk Biokullnettverk)

Over tre webinar har vi snakket om biokull som klimatiltak i landbruket, som klimatiltak i offentlig sektor og vi har presentert deler av verdikjeden til biokull i Norge. Webinarserien har vært en kjempesuksess og over de tre webinarene har vi formidlet til biokull og mulighetene tilknyttet både produksjon og anvendelse av biokull for over 350 deltagere.

I det siste webinaret med tema verdikjeden til biokull ble det blant annet snakket om:

• Tilgjengelig råstoff fra norsk skog til biokullproduksjon (NIBIO)

• Ulike teknologier for biokullproduksjon (Biomacon, Scanship og Scandi Energy)

• Hvilke lovverk som regulerer anvendelse av biokull i Norge (Mattilsynet)

• Virkemiddelapparatets støtteordninger som kan omfatte pyrolyseteknologi (Innovasjon Norge og ENOVA)

Presentasjonene fra webinaret kan lastes ned på Klima Østfold sin hjemmeside (her).

Klimarobuste byrom kan skape ny grønn næringsutvikling

Les kronikk i nationen

Man skal ikke kaste bort en god krise og er det noe lærdom vi må ta med oss ut av den globale pandemien så er det evnen til rask samfunnsomstilling. Denne lærdommen er uvurderlig når vi nå skal gå sterkere ut av en global krise og håndtere den neste krisen- nemlig klimakrisen og omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Under pandemien lanserte Oslo Kommune sin klimasårbarhetsanalyse som vurderer konsekvensene av klimaendringer for Oslo by i dag og fram mot 2100. Analysen viser at byen er særlig utsatt for store vannmengder som en konsekvens av kraftig nedbør og økte problemer med overflatevann. Dette er dessverre ikke unikt for Oslo.

Regnbed, grønne tak og lunger er tiltak som bidrar til å gjøre byen mer klimarobust og rustet til å håndtere økende utfordringer med vann. Men, i tillegg til mer overflatevann er også gjennomsnittstemperaturen forventet å øke med opptil 4 grader, noe som igjen vil gi perioder med ekstrem tørke slik vi så sommeren 2018. Dette betyr at man samtidig må sørge for at byens grønne lunger har tilgang på vann i perioder med tørke. 

Biokull er et svært porøst materiale som oppstår ved pyrolyse av biologisk materiale. Biokullet har en unik porestruktur som kan holde på store mengder vann og derfor redusere forekomst av overflatevann ved nedbør og samtidig gjøre jorda mer motstandsdyktig i perioder med tørke.

I 2014 startet et lite klimaeventyr i Stockholm basert på utnyttelse av byens park og hageavfall for produksjon av biokull. Bakgrunnen for Stockholms satsning på biokull var et resultat av plantedød ved byens grønne lunger som en konsekvens av dårlig jordstruktur og pakking. Forbedring av jordstrukturen med biokull ble redningen for byens trær, og byens satsing på bruk av biokull i urbant bymiljø har vunnet internasjonale klimapriser fordi biokull bidrar til langvarig karbonfangst og lagring.

I tillegg til forbedret jordstruktur, plantevekst og planteoverlevelse hadde biokullet flere positive egenskaper som førte til bedre filtrering, rensing og opptak av overflatevann i byen. Ved Universitet i Delaware er biokull identifisert som et kostnadseffektivt tiltak for rensing og filtrering av overflatevann fra veibaner både fra et økonomisk og klimaperspektiv.

Flere byer har hentet inspirasjon fra Stockholm og gjort tilsvarende tiltak med biokull for overflatevannshåndtering. I Norge har blant annet Sandnes kommune, som også produserer biokull fra kommunalt park og hageavfall, anvend lokalt produsert biokull i urbane prosjekter i kommunen. Både i Stockholm og i Sandnes har biokullproduksjonen bidratt med årlige utslippsreduksjoner tilsvarende 300 tonn CO2-ekvivalenter, eller utslipp fra 700 personbiler.

Grønne tak er et arealeffektivt tiltak av økende interesse som for overflatevannshåndtering. Ved å tilsette biokull i vekstmediet brukt på grønne tak kan man øke mediets evne til å lagre og holde på vann og derfor ta unna større menger overflatevann, og samtidig gjøre mediet og plantene mer tørketolerante.

Interessen for biokull i Norge er økende, det samme er produksjonen av biokull egnet for bruk i urbane bymiljø. Produksjon av biokull bidrar til å styrke norsk sirkulær bioøkonomi og biokull bør i mye større grad inngå i urbane prosjekter og bli en del av løsningen på dagens og framtidens klimautfordringer. Dette vil både skape mer klimarobuste byer, bidra til utslippsreduksjoner og karbonfangst, og stimulere til grønn næringsutvikling og etablering av nye marked for biokull i Norge.

Vinn for klima, vinn for byen, og vinn for ny grønn næringsutvikling.

Første spadetak for Norges første kommersielle pyrolyseanlegg

I tre år har Oplandske Bioenergi jobbet for å etablere det som blir Norges første kommersielle pyrolyseanlegg. Anlegget vil produsere fjernvarme og biokull fra lokalt råstoff fra skog og landbruk.

Torsdag 4 juni gikk startskuddet for byggingen av pyrolyseanlegget ved Norturas slakteri på Rudshøgda. Anlegget vil kunne produsere 1400 m3 biokull årlig, i tillegg å produsere opptil 3,2 GWh varme. En del av varmen vil leveres til Norturas slakteri hvor det i dag er behov for mer varmeenergi.

Et viktig klimatiltak

Karbonet i biomassen vil gjennom pyrolyseprosessen binde store mengder karbon i biokullet og på den måten bli et viktig klimatiltak. Dette anlegget alene vil binde karbon tilsvarende utslipp fra 930 personbiler i tillegg til å tilføre varme til 320 boliger.

Oplanske Bioenergi har mottatt risikoavlastende investeringsstøtte fra Innovasjon Norge som har vært avgjørende for realisering av prosjektet. Selskapet har også mottatt utviklingsmidler fra fylkeskommunens «Grønn Fremtid» prosjekt og fra det Regionale Forskningsfondet.

Markedet for biokull i Norge er fortsatt umodent og Oplanske Bioenergi tar en risiko ved å være først ute. Hovedinntekten til selskapet vil være salg av biokull og i første omgang vil volumene gå til etablering av trær i urbane miljø.

Biokull i Dyrefôr

I Europa er det et større marked for bruk av biokull som fôrtilsetning til husdyr. Tilsetning av biokull i husdyrfôr har flere positive effekter på dyrehelse som vil gi bonden økonomisk gevinst. Biokull har en beroligende effekt på dyrenes fordøyelse, reduserer opptak av toksiner, kan gi økt tilvekst og virker lukthemmende i fjøset. Selskapet ønsker å utvikle nye biokullbaserte produkter og et av deres satsningsområder er biokull i dyrefôr.
Selskapet har i den anledning initiert et større forskningsprosjekt for testing av biokulltilsetning i fôr og strø til storfe, gris og fjørfe. Dette prosjektet utføres i samarbeid med viktige aktører som NIBIO, Tine, Nortura og Norgesfôrkjeden ved Strand Unikorn.

Biokullet som tilsettes fôret vil være intakt gjennom hele fordøyelsen og bidra til å øke gjødselverdien til møkka som kommer ut. Biokullet som havner i, eller tilsettes, husdyrgjødselen som senere blir spredt på jordbruksarealer vil tilføre jorda enda mer karbon enn ren husdyrgjødsel. Biokullet vil også bidra til å øke jordas evne til å holde på vann, redusere avrenning av viktige næringsstoffer og bidra til økt jordkvalitet og jordstruktur.

En viktig milepæl

Etableringen av Norges første kommersielle pyrolyseanlegg er en viktig milepæl for utviklingen av biokull i Norge. Etterspørselen og interessen for biokull er økende, men markedet er fortsatt ungt og må utvikles. Det ligger store muligheter for verdiskapning knytta til biokull og utvikling av nye biokullbaserte produkter og selskapet har tatt en risiko ved å være de første til å ta steget for kommersiell produksjon av biokull. Risikoavlastende investeringsstøtte er viktig for å stimulere til utvikling og etablering av pyrolyseanlegg for produksjon av energi og biokull i Norge og bli et viktig bidrag i kampen mot utslippskutt og framtide klimautfordringer.

Klimakur 2030 på høring

I januar i år ble Klimakur 2030 rapporten lansert, en rapport som har fått stor medieomtale de siste månedene. Kort oppsummert er dette en rapport som presenterer ulike utslippsreduserende tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor som kan gjennomføres for å nå målet om opptil 50 prosent utslippskutt innen 2030. Denne rapporten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for tiltaksbeslutning.

Innenfor jordbruk er karbonbinding i biokull inkludert som et viktig utslippsreduserende klimatiltak, og kommer frem som et av enkelttiltakene innenfor sektoren med det høyeste potensialet for utslippsreduksjon. Til tross for dette mener Norsk Biokullnettverk at utslippsreduksjonspotensialet som legges til grunn er konservativt.

Klimakur 2030 har vært ute på høring og Norsk Biokullnettverk har levert sin høringsuttalelse som kan leses i sin helhet her.

Her er hovedpunktene i vår høringsuttalelse:

• Utslippsreduksjonspotensialet for tiltaket «Karbonbinding i biokull» er svært konservativt og

bør oppjusteres.

• Arbeidet med å utvikle en nasjonal metodikk for datainnsamling og implementering av en metode for å beregne utslippsreduksjoner ved bruk av biokull i jord bør prioriteres.

• Dagens virkemiddelapparat, spesielt Enova, bør i større grad og på lik linje med lav- og nullutslippsteknologi, inkludere karbonnegativ klimateknologi i deres støtteordninger.

• Bruk av biokarbon i metallurgisk prosessindustri er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp fra denne sektoren og utredningen gjort i forbindelse med utgivelsen av Klimakur 2020 som denne rapporten henviser til er ikke lenger representativ.

• Verdikjeden for biokull i Norge er ikke riktig så umoden som rapporten tilsier. Næringsaktørene er på plass og er ivrige etter å etablere en bærekraftig verdikjede for biokull dersom virkemiddelapparat og myndighet gir positive signaler og stimulerer til utvikling.

• Det må stimuleres til økt produksjon av biokull i Norge for å dekke økt etterspørsel og samtidig sikre norsk verdiskapning tilknyttet biokull.

Innspill til Enovas rolle fra 2021

Det norske virkemiddelapparatet er avgjørende for å stimulere til innovasjon og utvikling av ny klimateknologi som vil være avgjørende for overgangen fra dagens lineære forbrukssamfunn til morgendagens sirkulære lavutslippssamfunn.

Pyrolyseteknologi kan bli en viktig nøkkelbrikke for norsk bærekraft ved å utnytte potensialet som ligger i biologiske avfall- og restprodukter som i liten grad utnyttes i dag. Dette vil bidra til økt material og ressursutnyttelse og samtidig bidra til økt verdiskapning ved at avfall- og restprodukter omgjøres til høyverdige produkter.

For å utvikle et bærekraftig marked for biokull i Norge er dagens aktører avhengig av støtte fra virkemiddelapparatet for risikoavlastning, spesielt i etableringsfasen. Det er etterspørsel etter biokull til ulike formål i Norge i dag, og denne etterspørselen bør kunne dekkes av norsk produksjon av biokull.
Her har spesielt Enova en avgjørende rolle for å bidra til utvikling av norsk produksjon av biokull og et marked for biokull. Dessverre opplever dagens aktører at pyrolyseteknologi faller mellom to stoler hos virkemiddelaktøren.

Fra 2021 skal det inngås en ny avtale om hvordan Enova skal forvalte midlene i klima- og energifondet.
Klima og miljødepartementet har invitert til å komme med skriftlige innspill til den nye avtalen.
Norsk Biokullnettverks innspill:

Landbrukets klimaplan 2021-2030

Nylig vedtok Norges Bondelag landbrukets klimaplan for perioden 2021-2030. Denne klimaplanen viser hvordan et smalet landbruk kan kutte sine utslipp med opptil 6 millioner tonn CO2ekv innen 2030.

Klimaplanen presenterer klimatiltak innenfor åtte ulike satsningsområder hvorav seks av satsningsområdene har fokus på utslippskutt, ett har fokus på karbonfangst og ett med fokus på utvikling og innfasing av ny klimateknologi for landbruket. Tiltakene som presenteres i klimaplanen skal både bidra til utslippskutt og å styrke norsk jordbruk.

Jorda som karbonlager er et av de åtte satsningsområdene i klimaplanen. Det samlede potensialet for utslippskutt innenfor dette område er beregnet til mellom 1,4 – 1,5 millioner tonn CO2ekv basert på tre ulike tiltak: karbonbinding i biokull, økt bruk av fangvekster og forbud mot nydyrking av myr. Det tiltaket med desidert høyest potensial for karbonfangst er tilførsel av biokull i jord. Dette tiltaket alene er beregnet å ha et utslippsreduksjonspotensial på 800 000 tonn CO2ekv i perioden.

Legger man til grunn at 1 kg biokull binder karbon tilsvarende ca. 3 kg CO2ekv, som er et konservativt anslag, vil tiltaket kreve en tilførsel av ca. 219 000 tonn biokull til norsk jordbruksjord i løpet av de neste ti årene. Studier gjennomfør ved NIBIO viser at biokull trygt kan tilføres med opptil 2,5 tonn biokull per dekar. Dersom 16 prosent av Østfolds kornareal tilføres 2,5 tonn biokull per dekar fram mot 2030 har man utløst utslippsreduksjonspotensialet skissert i klimaplanen.

Ved en lineær innfasing av biokull fram mot 2030 må det allerede i 2021 tilføres 5000 tonn biokull i jordbruksjord. Dette bør være mulig, men siden norsk produksjon av biokull i 2019 var på om lag 150 tonn biokull er dette mye. I alle fall dersom dette skal dekkes av norskprodusert biokull. I dag importeres biokull fra det Europeiske markedet for å dekke dagens etterspørsel. Denne og framtidens etterspørsel etter biokull bør kunne dekkes av norsk produksjon.

Biokull kan produseres av biologiske avfall- og sidestrømmer som i liten grad utnyttes i dag, dette gjelder blant annet landbruksavfall, returtrevirke, park og hageavfall, GROT, biorest fra biogassanlegg, avløpsslam og fiskeslam. Det betyr at biokull kan bidra til å løse en del av dagens avfallsproblemer, føre til økt material- og ressursutnyttelse, karbonfangst og samtidig styrke utviklingen av norsk sirkulær bioøkonomi.

Etterspørselen etter biokull er ikke bare økende innenfor jordbrukssektoren, men også i andre sektorer er etterspørsel etter det sorte biokarbonet økende. Det bør i aller høyeste grad stimuleres til at verdiskapning og sysselsetting tilknyttet biokull skjer i Norge framfor å belage seg på import. Vi har alle forutsetninger for å bli ledende innen verdiskapning knyttet til produksjon og bruk av biokull i Norge; vi har tilgang på råstoff, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere.

Næringslivet ønsker å satse på pyrolyseteknologi for produksjon av biokull og bioenergi, men for å ta det neste steget de er avhengig av positive signaler fra myndigheter og marked. At jordbrukets klimaplan inkluderer biokull som et av sine satsningsområder er et viktig steg for å utvikle det potensialet som ligger i utviklingen av et norsk marked for biokull.

Biokull- en del av morgendagens landbruk?

Bønder er de første som får kjenne de menneskeskapte klimaendringene på kroppen med hyppigere og kraftigere regnskyll, lange tørkeperioder og store temperatursvingninger.

Jordbruket er en viktig del av grønn omstilling og behovet for den klimasmarte bonden er større en aldri før. Morgendagens bønder må drifte gården på en annen måte enn tidligere generasjoner, og utfordringene de møter vil bli annerledes.

Innen 9 år og 8 måneder skal Norge ha redusert sine totale utslipp med 50%, for landbruket innebærer det en utslippsreduksjon på 5 millioner tonn CO2ekv i denne perioden. Får å nå dette målet er landbruket nødt til å tenke nytt, og landbruksskolene har en viktigere jobb enn noen gang med å utdanne morgendagens klimasmarte bønder.

Vi har snakket med fire fremoverlente landbruksskoler om hvordan de skal utdanne morgendagens klimasmarte bønder. 

Biokull, agronomi og jordhelse

Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) i Aurland kjent som Norges eneste 100% økologiske landbruksskole, og ikke overraskende er jordhelse og jordbruktbarhet en svært viktig del av undervisningen. Fokuset på god agronomi og jordhelse er gjennomgående på SJH som de siste tre årene har jobbet med nettopp agronomi og jordhelse gjennom prosjektet «Agronomisk optimalisering av karbonbinding og jordfruktbarhet». I dette prosjektet er skolen brukt som en pilotgård med fokus på utvikling og tilpassing av ny agronomisk praksis og elevene har vært involvert i prosessen.
Skolen er også involvert i det større FoU prosjektet «karbon på rett veg» sammen med det lokale avfallsselskapet SIMAS, Vik og Aurland kommune og Njøs næringsutvikling. I dette prosjektet skal det etableres en Vestlandsmodell for optimal karbonhåndtering og biokull er den røde tråden i prosjektet.

Skolens komposteringsplass er sentral i begge skolens «karbon prosjekt», og ved innblanding av biokull skal skolen lage Rolls-Royce versjonen av økologisk kompost. Produksjonen av biokull skal skje på skolen i Kon-Tiki ovner som er godt egnet i undervisningssammenheng. Biokull og biokullets jordkjemiske egenskaper er en viktig del av undervisningen ved skolen, men som rektor Aksel Hugo påpeker er det viktig å få forstå de jordkjemiske egenskapene til biokull og hvilken påvirkning det har på jordhelse.
Man kan ikke bare hive litt biokull på jordet og forvente mirakler. Man må kjenne til biokullets jordkjemiske egenskaper som i samspill med planter påvirker mikrobiell aktivitet i jorda, hummusdannelse, næringsopptak, jordstabilitet og vannlagringsevne. Det er når man kombinerer denne kunnskapen med god agronomi at man forbedrer jordhelse og jordfruktbarhet og får økt avlingsutbytte.
Karbonfangsten er en kjempebonus på toppen av det hele.

Foto: www.sjh.no

et bindeledd mellom blå og grønn sektor

Tidligere Val landbruksskole nord i Trøndelag er en privat videregående skole hvor avstanden er kort mellom blå og grønn sektor. Val skoler har siden 80-tallet drevet med FoU aktivitet, men i 2013 ble Val FoU videreført i eget selskap. Val FoU arbeider målrettet for å bidra til økt verdiskapning i sjømat- og landbruksnæringen og har tett samarbeid med skolen for å fremme kunnskapsutvikling og formidling.

Val er den eneste videregående skolen i landet hvor det tilbys utdannelse både innenfor landbruk og akvakultur, og dette gir skolen en unik mulighet til å kombinere og utnytte mulighetsrommet mellom de to næringene. Hvert år slippes over 50.000 tonn løst nitrogen og 9000 tonn fosfor ut i sjøen i form av fiskeslam. Dette er uutnyttede ressurser som kunne erstattet tilsvarende mengder kunstgjødsel som brukes i jordbruket. Her ligger det et enormt potensial både for energiutnyttelse og resirkulering av næringsstoffer, og Val FoU har et godt samarbeid med både næringsaktører og forskningsmiljø for å utforske mulighetene i dette segmentet.

Karbonlagring i biokull er også noe de har bruk i undervisning ved Val. De har produsert biokull i undervisningssammenheng, anriket det med husdyrgjødsel og gjort små forsøk. Biokull vil være en nøkkelbrikke for landbruket på grunn av de jordforbedrende egenskapene, muligheten til å redusere utslipp ved karbonfangst og ikke minst på grunn av biokullets egenskap som gjør jorda bedre rustet til å takle store mengder nedbør og lange tørkeperioder.
Planen er å utvide og ta forsøkene med biokull et hakk videre å begynne med større feltforsøk.

Biokull- en vesentlig del av nullutslippsgården

Mære landbruksskole i Trøndelag, også kjent som nullutslippsgården, kan kanskje sies å være en av landets mest innovative videregående skoler når det kommer til klimateknologi og løsninger. Skolen er blitt en innovasjonsarena som knytter teknologi- og forskningsmiljøene med landbruk og ikke minst opplæring.

På tampen av 2019 vedtok Trøndelag Fylkeskommune å tildele midler til etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull som en del av fylkets satsning på karbonbinding i jord. Og når et slik anlegg skal etableres ble det naturlig at det skulle plasseres ved Mære.

Tildelingen av milder til Pyrolyseanlegget er en del av et større prosjekt som skal bidra til å øke kompetansen om både klimanytten og de jordkjemiske egenskapene til biokull i jord. Lokale bønder er involvert i prosjetet og er viktige for å hente inn hands-on erfaringer fra praktisk bruk av biokull. Prosjektet vil også teste ut støtteordninger som kan stimulere til økt karbonbinding i jord på gården, noe som kan få høy overføringsverdi hvis vellykket.

Formidling av erfaring og kompetanse rundt praktisk bruk og produksjon av biokull er alfa-omega for at biokull skal etableres som en selvsagt komponent i norsk landbruk. En stor del av biokull prosjektet ved Mære vil nettopp være kunnskapsformidling og erfaringsoverføring til både landbrukaktører og elever ved skolen.

Sirkulæragronomi i praksis

Klimateknologien i landbruket er kommet for å bli, og som landbruksskole har man et ansvar om å gjøre denne teknologien til en naturlig del av den daglige driften på gården. Nome videregående skole, avd. Søve, i Telemark, satser målrettet på å ta i bruk klimateknologi som ivaretar god jordhelse, bidrar til optimal ressursutnyttelse og minimere utslippene fra gården.

Første steget på veien blir å få i gang biogassanlegget som skal omgjøre møkkalass til biogass. Høsten 2019 fikk Nome vgs. innvilget støtte fra fylkeskommunen og innovasjon Norge til etableringen av et gårdsanlegg for biogassproduksjon som vil bli en viktig del av undervisningen. Men dette anlegget er bare starten på skolens omlegging til sirkulæragronomien.

Nome ønsker å bli en FoU-arena, Green Tech Nome, som blir et naturlig samlingspunkt og praktisk arena klimateknologi, forskning og kunnskapsformidling. Rektor ved Nome vgs, Marit Hoven, poengterer at landbruksskolen er unikt posisjonert til å invitere næringsliv og forskningsmiljø til samarbeid, og på den måten bidra til praktisk utprøving og etablering av klimateknologi i landbruket ved å gjøre teknologien til en naturlig del gårdsdriften.

Tidligere i år inngikk skolen en intensjonsavtale med den Telemarksbaserte biokullprodusenten Standard Bio, og om alt går etter planen vil Nome for første gang under årets våronn spre lokalt biokull på sine jorder. Dette samarbeidet gir Standard Bio mulighet til å gjennomføre større sesongbaserte feltforsøk med biokull og Nome får implementert både praktisk, i tillegg til teoretisk anvendelse av biokull i undervisningen. Nome er også i dialog med den norske bedriften N2-applied som har utviklet teknologi som gjør det mulig for bønder å lage miljøvennlig gjødsel på gården som kan erstatte behovet for mineralgjødsel.

Det er spennende planer ved Nome og gå alt etter planen vil FoU-arena Green Tech Nome tilby sine elever praktisk og teoretisk undervisning om produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, bruk av biokull og produksjon av biologisk gjødsel. 

Det finnes ingen enkel oppskrift på god argronomi og klimasmart landbruk. Det er ingen tvil om at Norges landbruksskoler tar sin samfunnsoppgave på største alvor når de utdanner morgendagens klimasmarte bonde og klargjør dem til å sikre Norsk matforsyning og matsikkerhet. Sirkulæragronomi er stikkordet, og det er naturlig at biokull blir en viktig del av morgendagens klimasmarte landbruk.

På tide at biokull anerkjennes som en del av løsningen

Fra Kronikk i nationen

Rapporten Klimakur 2030 viser at utslippsreduksjon tilknyttet biokull har et stort potensial i ikke-kvotepliktig sektor. Det er flott, men dessverre kan ordlyden i rapporten føre til at status for biokullarbeidet blir undervurdert.

For at Norge skal nå sine klimamål om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030 vil ikke utslippskutt alene være nok. Vi må også redusere mengden CO2 som allerede er sluppet ut i atmosfæren.

Produksjon og bruk av biokull kan bidra med nettopp dette; netto negative utslipp i form av karbonbinding. I tillegg vil bruk av biokull i landbruket ha flere positive effekter på blant annet jordstruktur og dyrehelse. Til tross for at rapporten viser et realistisk, men konservativt, bilde av reduksjonspotensialet til biokull, gir rapporten et ufortjent dårlig bilde av dagens situasjon for biokull i Norge.

Det er spesielt to ankepunkter som går igjen i rapporten; mangel på kunnskap om biokull og en manglende verdikjede for biokull.

For det første er argumentet om manglende kunnskap om biokull innenfor ikke-kvotepliktig sektor ikke lenger holdbart. Aldri før har det vært like mye aktivitet og forskning på biokull som de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. På kun 10 år har mengden publikasjoner på biokull gått fra under 100 i året til over 2000 publikasjoner årlig.

Slik situasjonen er i dag kan vi med god margin dokumentere klima- og nytteeffekten til bruk av biokull i landbruket. Det er hovedsakelig manglende kunnskap hos myndigheter, politikere og Ola nordmann som skaper barrierer mot videre utvikling.

Mangel på en bærekraftig verdikjede og marked for biokull blir konsekvent nevnt i nesten hvert eneste avsnitt om biokull. Dette maler et bilde av biokull som en mulig løsning for fremtiden, ikke nåtiden. Dette stemmer ikke overens med status for biokull i dag.

I 2019 ble Norsk Biokullnettverk etablert, et nettverk som samler aktører fra hele verdikjeden til biokull. Medlemsmassen består av engasjerte aktører fra nettopp hele verdikjeden for biokull. I løpet av bare ett år har vi merket den økende interessen for biokull, både for produksjon og bruk.

Biokullbransjen er fortsatt ung, men i rask vekst, og verdikjeden er faktisk på plass i dag. Det som setter en stopper for utvikling og realisering av det fulle potensialet for biokull i Norge er manglende insentiver og rammevilkår – det må rett og slett tas politisk ansvar.

Det er vanskelig å skulle diskutere økonomisk lønnsomhet innenfor et lite utviklet marked. I dag er det ingen store kommersielle og selvstendige pyrolyseanlegg i Norge. Problemet er at de som i dag ønsker å satse på pyrolyse og biokull løper en stor risiko på grunn av manglende rammevilkår og forutsigbarhet. Det er udiskuterbart et stort markedspotensial, men dette vil ikke komme til syne før produksjon er på plass.

Det er ingen tvil om at økonomiske insentiver og endringer i rammeverket vil være avgjørende for at vi får videreført og utviklet biokullarbeidet. Det derfor på tide at det vises politisk vilje og handlingskraft. Det må også tilrettelegges for at biokullproduksjon blir økonomisk bærekraftig. Bøndene vil det, næringslivet vil det og akademia vil det.

I Norge har vi gode forutsetninger for å produsere og forbruke biokull; vi har tilgang på råmateriale, vi har teknologien og vi har potensielle produsenter og forbrukere. Vi i Biokullnettverket vil alltid være åpne for dialog og kunnskapsutveksling, for at vi sammen finner gode løsninger og skaper et fremtidsrettet rammeverk.

2019- et bra år for biokull

Hvilke hendelser hadde størst betydning for biokull i 2019? Her har vi samlet noen høydepunkter for biokull fra året som gikk.

---

På ti år har interessen for biokull økt betydelig og aldri før har det vært like mye aktivitet rettet mot biokull. Det har skjedd flere store hendelser som vil ha stor påvirkning for utviklingen av et globalt marked for biokull.

I Norge vil vi først og fremst trekke fram etableringen av et Norsk Biokullnettverk som en av de viktigste hendelsene for biokull nasjonalt. Norsk Biokullnettverk samler aktører fra hele verdikjeden for biokull i et nettverk med et felles mål om å etablere et bærekraftig norsk marked for biokull.

Fra myndighet var undertegnelsen av en intensjonsavtale mellom regjeringen og landbruket et steg i riktig retning. Intensjonsavtalen retter fokus på reduksjon av klimagasser og økt karbonbinding i jord i norsk landbruk. Her oppfordres landbruket til å utføre tiltak som ikke enda kan bokføres i utslippsregnskapet, for eksempel bruk av biokull som tiltak til karbonbinding i jord.

På forskningssiden var oppstart av prosjektet BioCarbUp viktig for både biokull og norsk prosessindustri. Prosjektet er nemlig rettet mot forskning på bruk av biokarbon som et reduksjonsmiddel innenfor prosessindustrien. Dette er et 4 årig prosjekt ledet av SINTEF Energi i samarbeid med norsk metallurgisk industri, blant annet våre medlemmer Elkem og Eramet.

I 2019 ble det også bevilget midler via Norges forskningsråd til utvikling av gode løsninger for bærekraftig avfallshåndtering og ressursutnyttelse gjennom forskningsprosjektet VOW (Valorization of Organic Wastes into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil, and Air). Prosjektet ledes av NGI i samarbeid med Lindum, VEAS og Scanship.
Få med deg webinar med presentasjon og status på prosjektet 21.februar.

På produksjonssiden var det også mye aktivitet i året som gikk. Høsten 2019 begynte råstoffet å mates inn i Standard Bios pyrolyseanlegg, og de er nå i full gang med forskningsbasert utvikling av biokullbaserte gjødselvarer.

For WAI Environmental Solutions ble 2019 et år for økt aktivitet bla. innen forskning og utvikling. WAI fikk innvilget støtte fra Oslofjordfondet til utvikling av teknologi for effektiv behandling av biologiske avfallressurser, og hvordan biokull kan bidra til økt biogassproduksjon. Det å kombinere biogass- og biokullproduksjon kan bidra til å effektivisere behandlingen og gi økt utnyttelse av biologiske ressurser, noe som er viktig for utvikling av norsk bioøkonomi. WAI fikk også støtte fra Innovasjon Norge/Avfallsforsk til å se på gjenvinning av Fosfor fra Biokull.

Scanship, som er ledende innen pyrolyseteknologi til cruiseskip, kjøpte i høst opp den franske produsenten av landbasert pyrolyseteknologi ETIA. Det er en spennende tid for den norske teknologiprodusenten som nå, sammen med ETIA, skal ta steget fra sjø til land ved å kombinere gode teknologiløsninger.

Helt på tampen av 2019 annonserte Trøndelag Fylkeskommune at de bevilger midler til utvikling av et pyrolyseanlegg for biokullproduksjon ved Mære landbruksskole. Satsingen på biokull ved landbruksskolen er en del av fylkeskommunens satsing på karbonbinding i jord.

Internasjonalt er det spesielt to store hendelser som har hatt stor betydning for biokull.
Som vi tidligere har omtalt ble biokull endelig tatt inn i varmen av IPCC. Dette innebærer utarbeidelsen av en metode for å beregne klimanytte knyttet til bruk av biokull i landbruk.

Kanskje litt overraskende for mange har ikrafttredelsen av EU direktivet som begrenser innhold av tungmetallet kadmium (Cd) i kakao hatt stor betydning for biokull. Forsøk viser at høyt konsum av Cd er skadelig for mennesker, og på bakgrunn av dette har flere land, inkludert EU, satt strengere krav til lovlig innhold av Cd, blant annet i kakao. Kadmium akkumuleres i kakaobønner produsert i jord med høye Cd verdier. Dette er tilfellet i flere kakaoproduserende land som Colombia, Ecuador og Peru. Dette har ført til stor interesse for bruk av biokull i kakaoproduksjon på grunn av biokullets egenskap til å forhindre treets opptak av tungmetaller (Cd) som senere akkumuleres i kakaobønnene.

Det er flere som har tro på at et marked for kjøp av grønne CO2 kvoter vil sette fart på interessen for, og produksjon, av biokull. I 2019 ble Puro.earth som driver med nettopp dette lansert. For å kunne selge CO2 kvoter kreves det grundig dokumentering av karbonfangst og det er krav til at karbonet lagres i mist 50 år. Biokull trekkes fra som en av tre ulike metoder for karbonfangst. Den finske EBC sertifiserte biokullprodusenten Carbofex selger i dag CO2 kvoter gjennom Puro.