Avlyst studietur
Hei alle sammen,
vi så oss dessverre nødt til å avlyse studieturen da det var for få deltagere. Har du eller dere innspill til opplegget rundt studieturen, ta gjerne kontakt.
Vi vil gjerne vite hva som ikke klaffet slik at vi kan bli enda bedre til neste gang! 😊
Send mail til post@biokull.info eller mia@greenhouse.bio
Ny studietur, hold av datoene!
Hei alle sammen!
Vi planlegger en ny studietur! 🚌💨
DATO: 13-14.sep 2023
Denne gangen går turen til Danmark hvor vi skal treffe det nylige oppstartede nettverket for biokull i Danmark, ledet av Food & bio cluster; Dansk pyrolyse - og biokulsnetværk. 🇩🇰
https://www.foodbiocluster.dk/netvaerk/dansk-pyrolyse-og-biokulsnetvaerk
Programmet er tentativt, men det er så langt planlagt besøk hos Aqua Green og Dansk teknisk universitet. Meld din interesse med linken under så vi kan planlegge det beste programmet!
https://forms.gle/WK63LYDgtvXUDxuY6
Følg oss gjerne på sosiale medier for oppdateringer ⭐️
The Biochar summit 2023
Vi i Norsk Biokullnettverk ønsker å takke EBI, Nordic Biochar Network og Helsingborg for en spennende og lærerik opplevelse på The Biochar Summit 2023. Vi har møtte mange interessante og engasjerte mennesker fra bransjen. Og det var veldig gøy å se så mange som 400 mennesker oppglødd over biokull! Forhåpentligvis blir vi enda flere neste gang
Vi har lagd en liten videosnutt som kort viser noe av det vi har vært igjennom. Følg oss gjerne her og på Instagram for å få hyppige oppdateringer fra det vi driver med i nettverket!
Norske kommuner satser biokull!
Kommuner i Norge har de siste årene begynt å få opp øynene for potensialet som ligger i biokull. Gjennom støtteordningen klimasats har 10 kommuner fått støtte til å gjennomføre forprosjekter og hovedprosjekter knyttet til utbedringen av pyrolyseanlegg. Til sammen har de fått en støtte på 3 238 500 kr. Disse kommunene er: Tønsberg kommune, Horten kommune, Kinn kommune (tidligere Flora), Aurland kommune, Hamar kommune, Tolga kommune og Moss kommune.
I 2017 mottok Sandnes kommune midler over klimasats til å etablere Norges første kommunale pyrolyseanlegg for produksjon av biokull. Kommunen har produsert biokull og energi fra kommunalt park og hageavfall. Anlegget har vært en stor suksess og det foreligger planer om oppskalering av biokullproduksjon i kommunen. I forbindelse med driften av pyrolyseovnen har Sandnes kommune fått tilsagn på søknad om støtte til innkjøp av en elektronisk hjullaster som vil brukes i forbindelse med drift av anlegget. Dette vil ytterligere redusere utslipp tilknyttet produksjonen av biokull.
I tillegg til dette har Stavanger kommune fått en støtte på 9 530 000 kr til å bygge et biofyringsanlegg som skal erstatte naturgass med biokull og flis. Anlegget skal også fungere som en energikilde og forsyne Søra Bråde gjennom nærvarmenettet. I 2016 gjennomførte de et forprosjekt på biokull, som har resultert i denne etableringen av pyrolyseanlegg. Her er det gode muligheter for andre kommuner å hente inspirasjon.
Klepp kommune har også vært fremoverlente og har gjennom Klimasats fått støtte på 10 050 000 kr til å investere i et nytt pyrolyseanlegg. Kommunen estimerer å produsere 400 tonn biokull i året, noe som vil binde 1440 tonn CO2-ekvivalenter.
Trøndelag Fylkeskommune har satset stort på å redusere utslipp fra fylkets landbruk gjennom prosjektet Karbon i Jord. Dette prosjektet har blant annet resultert i etablering av et pyrolyseanlegg for produksjon av biokull ved Mære landbruksskole. Fylkeskommunen har fått tilsagn på sin søknad på midler til videreføring av prosjektet som i denne omgang skal avklare og initiere praktisk uttesting av metoder for karbonbinding og lagring av karbon i jord, herunder metoder for binding i biokull, fermentering og kompostering av organisk materiale.
Mer informasjon om prosjektene er det mulig å finne inne på miljødirektoratet sine sider.
Nytt styre!
Før årskonferansen fikk vi også muligheten til å holde årsmøte for Norsk Biokullnettverk. I den forbindelse hadde vi en grundig gjennomgang av året som har vært og la en plan for året som kommer. I tillegg til å legge planer for det kommende året fikk vi også innstilt et nytt styre.
Disse ønsker vi stolt å presentere her:
Styreleder: Pål Jahre Nilsen, Scanship
Geir Markussen, Sparks AS
Pernille Bügel, Bondelaget
Bjørn Moldskred, Standard Bio
Gorm Thune, Lindum
Alice Budai, NIBIO
Henriette Vivestad NIBIO
Jon Rune Vetleseter, Elkem AS
Øyvind Skreiberg, SINTEF
Einar Stuve, Obio AS
Vi gleder oss til å begynne arbeidet for det nye året. Fikk ikke du plass i styret, men fortsatt ønsker å engasjere deg? Da har du, som medlem, muligheten til å delta i en av arbeidsgruppene til nettverket (marked og analyse, bærekraft eller regulatoriske rammer). Send mail til post@biokull.info eller mia@greenhouse.bio om du ønsker mer informasjon.
Vel gjennomført konferanse
Det var mange samlet på Sola 11-12.januar for å høre på foredrag fra spennende innledere. Alt fra nye prosjekter til oppdateringer knyttet til biokull fra Norge, Norden og EU.
I tillegg til dette var det høy mingle faktor, gode pauser, kaffe og en avslappende tone. Det ga de fleste muligheten til å snakke med andre deltagere. Og ut ifra det som er blitt sagt er det flere som har fått snakket om ny samarbeide og prosjekter.
Vi i Norsk Biokullnettverk er veldig fornøyd med gjennomførelsen og takker alle deltagere for engasjement og gode tilbakemeldinger. Målet vårt er å gjøre det minst like bra til neste år. Forhåpentligvis ser vi deg neste år også!
Helt mot slutten av konferansen ble majoriteten av deltagerene med på en utflukt til Sandnes Kommune sitt pyrolyseanlegg, samt en tur til Ruten bypark, som også er et prosjekt kommunen har hatt med tanke på biokull. Det var en spennende runde med masse interessant informasjon og spørsmål.
Vi takker Sandnes kommune for at de tok oss så godt i mot!
Norsk Biokullnettverk årskonferanse
Vi i Norsk Biokullnettverk ønsker velkommen til en spennende og innholdsrik årskonferanse. Det vil være godt faglig innhold fra aktører i bransjen, samt oppdateringer fra interessante forskningsprosjekter.
Dette er en ypperlig mulighet til å bli bedre kjent med verdikjeden til biokull og utvide nettverket sitt, da aktører fra hele Norge kommer.
Dato: 11-12.januar 2023
Sted: Clarion Hotel Air Sola, Stavanger
Ved spørsmål send e-post til mia@greenhouse.bio
Nye pryolyseanlegg
Nye aktører innenfor biokullproduksjon
Markedet for biokull er i stadig utvikling og det er flere aktører som får opp øynene for biokull. Enten med tanke på kommersielt bruk eller som en løsning på avfallsproblemer.
Her er en liste over ny aktører som har/skal opprette eget pyrolyseanlegg.
Rå biopark
Rå Biopark er et samarbeid mellom 26 kommuner, og eies av seks avfallsselskap i Nord-Norge. Dette er blant annet Hålogaland Ressursselskap IKS i Harstad/Narvik og Remiks Miljøpark AS i Tromsø med 33 % eierandel hver, samt en rekk mindre selskaper. Remiks og Avfallsservice har siden 2021 jobbet med å etablere Rå Biopark i Skibotn.
Biogassanlegget som skal etableres i Skibotn, i Troms og Finnmark, skal motta oppmot 50 000 tonn organiska avfall. Med moderne teknologi skal anlegget hente ut energipotensialet fra organisk avfall og utnytte ressursene til nye produkter. Etter planen skal det investeres i et nytt og moderne anlegg for produksjon av flytende biogass til kjøretøy, bio-CO2 og biokull.
Anlegget er prosjektert til å kunne produsere biogass i løpet av 2025, og da skal den første lastebilen drevet på flytende biogass kjøre til og fra anlegget.
Kontaktperson i Rå Biopark, daglig leder Harald Østbø, 992 74 826, harald@raa.bio.
Ottem og WAI
Ottem CarbonWorks (OCW) har fått tillatelse til å etablere en ny pyrolysefabrikk i Sunndal næringspark. Det skal være et fabrikkanlegg på 800 m2 og fungere som et pilot-og-visningsanlegg, med en lagerhall på inntil 140 meter. OCW vil bli bygget, eiet, og drevet av Ottem og WAI i fellesskap, og fabrikken vil skape ca. 40 nye arbeidsplasser i anlegget og med levering av råstoffer.
De skal behandle ulike typer biomasse fra flere lokale leverandører og produsere biokull og fornybar termisk energi. I alt vil OCW ha kapasitet til å behandle 40 000 tonn tørr biomasse per år, råstoffer som for eksempel rivingstrevirke, bark, sagflis og impregnert trevirke.
Det vil produseres fornybar energi som tilsvarer behovet til ca. 3000 husholdninger. Pyrolyseanlegget i OCW som leveres av WAI vil også produsere 7000 tonn biokull og aktivt karbon (et biokull produkt) per år.
Produktene vil tilbys både til landbruket og industrielle bruksområder i Norge og til internasjonale markeder. Med en årsproduksjon på 7000 tonn biokull og aktivt karbon forventer de å kunne lagre, dvs. forhindrede utslipp, opptil 18000 tonn CO2 per år.
ØRAS (Øvre Romerike Avfallsselskap)
ØRAS har byttet ut sin ordinære flisfyring med pyrolyse i nytt biofyringsanlegg. Dette gjør det mulig for dem å bedre utnytte problemavfall ved å lage nye produkter som blant annet kan hjelpe bønder til et bedre jordbruk, og produsere energi samtidig som det kuttes i utslipp.
De produserer biokull på deres miljøstasjon på Dal skog, der tar de i bruk rent trevirke og/eller hageavfall inn i sin prosess. De ønsker blant annet ved å produsere biokull å øke verdien og kvaliteten på deres kompostprodukter. I tillegg gjør de tester for bruk av biokull til rensing av sigevann. Deres mål er å øke materialgjenvinning som igjen vil bidra inn mot en bærekraftig utvikling.
VOW - Valorization of Organic Waste
Bruksområdene for biokull er stadig økende og nye forskningsprosjekter åpner opp for flere muligheter innen feltet. Et prosjekt som er kommet et godt stykke på vei (avsluttes des 2023) er VOW (Valorization of Organic Waste into Sustainable Products for Clean-up of Contaminated Water, Soil, and Air). Dette prosjektet var et av fem som ble finansiert i utlysningen på 50 millioner fra Norges forskningsråd om felles industriprosjekter innen bærekraftig utvikling.
Konsortiets representanter, første rad: Erlend Sørmo (NGI), Karen Ane Skjennum (Lindum), andre rad, fra venstre til høyre: Per Carlsson (SINTEF ER), Gorm Thune (Lindum), Jon Stiansen (Clairs), Gerard Cornelissen (NGI). ), Hans Peter Arp (NGI). Bakre rekke, venstre til høyre: Gudny Okkenhaug (NGI), Anders Are (Mivanor), Pål Jahre Nilsen, Scanship), Thomas Hartnik (Lindum), Andreas Smebye (NGI), Åsgeir Wien (Scanship).
Prosjektet ledes av NGI (Norwegian Geotechnical Institute) og Lindum, men har et dyktig konsortium bestående av aktivt samarbeidende, sosialt ansvarlige og sterke partnere med erfaring fra industrielle innovasjonsprosjekter. De involverte partene er avfalls- og avløpshåndteringsselskapene Lindum, VEAS og Vesar, teknologileverandøren Scanship med et nettverk av avfallsprodusenter (cruise- og havbruksnæringen), og sluttbrukere innen både jordbehandling (Lindum), vannbehandling (Mivanor) og gass/luktbehandling (Clairs).
Sammen har disse aktørene hatt som hovedmål å se på hvordan biologisk avfall kan brukes til å lage bærekraftige produkter for jord-, luft- og avløpsvannbehandling. I følge VOW genererer nemlig Norge 1,2 millioner tonn per år ulike biologiske avfallstyper, som trelast, hageavfall, skogbruksrester, matavfall og kloakkslam. Disse avfallstypene er ofte kontaminert av forurensninger og mikroplastpartikler, og kan være kostbare å resirkulere, men kan likevel utgjøre en forskjell i klimasammenheng om de behandles riktig.
VOW har derfor sett på hvordan prosessen pyrolyse, forbrenning uten oksygen, kan være med på å eliminere disse forurensingene. Denne prosessen generer biokull av det biologiske avfallet. Det ble funnet at den høye temperaturen ved pyrolyse, over 600 °C, ødelegger mikroplast og forurensninger i avfallet. På grunn av dette og biokullet sin unike stabile og porøse struktur har det evnen til å suge til seg vann, næringsstoffer og miljøgifter i jordsmonnet. Det kalles for en “sorbent”. Vannet og næringsstoffene vil etter hvert sakte, men sikkert slippe ut av biokullet, mens miljøgiftene vil forbli fordi de er bundet så sterkt til biokullet. På denne måten reduseres utslipp og miljørisiko av kjemikalier. Samtidig som det skaper nye muligheter for bruk av biokull. Et spesielt fokus av VOW prosjektet er på PFAS forurensing. PFAS er en av nåtiden mest bekymringsfulle klassene av forurensning på grunn av spredningspotentialet og giftighet, i kombinasjon med at de nesten ikke kan brytes ned. Et av de mest spennende målene i VOW prosjektet er å utvikle rene sorbenter som binder og ufarliggjør PFAS forurensning.
Målet er til slutt å optimalisere de bærekraftige biokull-sorbentene og teste de ut i virkelige forurensningsscenarier. Dette vil til slutt resultere i en ny globalt anvendelig verdikjede rundt sorbenter laget av organisk avfall, noe som vil gi positiv markedsverdi. I tillegg til dette vil det komme klimagevinster: pyrolysering av 1,2 millioner tonn organisk avfall per år i Norge vil kompensere for klimagassutslippene til 200 000 mennesker!
Dette er spennende forskning som kan føre til flere bruksområder for organisk avfall og biokull. Den fullstendige rapporten publiseres i løpet av 2023.
Vil du lese mer, sjekk ut prosjektsiden til NGI:
https://www.ngi.no/eng/Projects/VOW-Valorization-of-Organic-Waste
Studietur med Norsk Biokullnettverk til Trøndelag
Norsk Biokullnettverk har gleden av å invitere til en spennende studietur over to dager i Trøndelagsregionen
Utviklingen innenfor biokullsegmentet i Norge er i rask utvikling og mulighetene er mange.
I Trøndelag er det en rekke spennende bedrifter og aktører som aktivt jobber med produksjon og bruk av biokull på tvers av sektorer.
I løpet av to dager skal vi besøke flere spennende bedrifter som jobber med biokull/biokarbon på tvers av sektorer. I tillegg vil vi få innblikk i en rekke aktiviteter knyttet til biokull i landbruket, biokarbon i industrien og muligheter for produksjon og bruk av biokull i regionen.
Norsk Biokullnettverk ser fram til to spennende biokulldager i Trøndelagsregionen.
På programmet
Omvisning og presentasjoner ved norges første morderne nullutslippsgård (Mære Landbruksskole)
Omvisning ved Norske Skog sitt anlegg på Skogn
Omvisning og presentasjon av Jordpro (pyrolyseanlegg og kompostering)
Besøk og omvisning ved ConForm og prosjektet BioCrete
Omvisning ved Elkems smelteverk samt presentasjon fra Elkem og Thamsklyngen
Overnatting
Felles middag og overnatting vil finne sted ved Quality Hotel Panorama på Tiller. Norsk Biokullnettverk har avholdt et begrenset antall rom til seminaret. Hver enkelt deltager er selv ansvarlig for reservering av rom. Oppgi kode 18274 ved reservasjon av rom via telefon/mail.
Middag er inkludert i billetter for deltagelse begge dager.
Det er begrenset antall plasser på studieturen (40 plasser) og førstemann til mølla prinsippet gjelder.
Ved spørsmål ta kontakt på post@biokull.info
Frivillig marked for karbonkreditter og biokull
Interessen for det frivillige markedet for karbonkreditter har vært raskt økende de siste årene og interessen er forventet å øke betydelig i tiden framover. Stadig flere og større selskaper ser på muligheter for å kjøpe karbonkreditter for å kompensere for sine utslipp i jakten på klimanøytralitet.
Gjennom det frivillige markedet for karbonkreditter kan selskaper bidra til å finansiere prosjekter for effektive utslippskutt og karbonbinding utenfor egen virksomhet og dermed akselerere utvikling og skalering av utslippsreduserende og/eller karbonbindende klimatiltak. Det frivillige karbonkredittmarkedet kan derfor være en viktig driver for det grønne skiftet og grønn omstilling.
Til tross for at potensialet for klimanytte innenfor dette segmentet er stort, er det flere utfordringer knyttet til et slikt marked. Foreløpig finnes det ingen universelle og klare retningslinjer og standarder som regulerer et slikt marked og dermed forhindrer at markedet bidrar til grønnvasking og feilaktig markedsføring.
Karbonlagring i biokull har utmerket seg som et effektiv og stabilt tiltak for langvarig lagring av karbon og tiltak egnet for kjøp og salg av karbonkreditter. Flere store selskaper som blant annet Microsoft har allerede tatt i bruk og markedsført karbonlagring gjennom kjøp av biokullbaserte karbonkreditter. Karbonlagring i biokull har utmerket seg som et etterspurt tiltak for kjøp og salg av karbonkreditter på grunn av sin stabilitet og lange tidshorisont for karbonlagring.
I en ny rapport har Miljøstiftelsen ZERO og PwC sett nærmere på det frivillige karbonmarkedet for å belyse muligheter og utfordringer knyttet til et frivillig marked for karbonkreditter. I rapporten går der nærmere inn på utfordringer knyttet til grønnvasking, hvordan skille mellom karbonkreditt med god og dårlig klimaeffekt og hva betyr egentlig uttrykket klimanøytral. Rapporten presenterer en trafikklysmodell som kategoriserer ulike karbonkreditter. Også i denne modellen blir biokull trukket fram som et effektivt klimatiltak for karbonlagring og salg av karbonkreditter.
Det finnes flere frivillige markedsplasser for kjøp og salg av karbonkreditter i dag. Eksempler på slike markedsplasser er www.puro.earth og www.carbonfuture.earth. Det finnes også ulike standarder og metoder for å estimere og verifisere utslippsreduksjoner/karbonfjerning fra ulike prosjekttyper og klimatiltak. Det frivillige karbonkvotemarkedet er spådd å bli en viktig driver for utviklingen og oppskaleringen av biokullprosjekter og biokullproduksjon. Det er flere aktører som i dag produserer og selger karbonkreditter knyttet til biokull på det frivillige markedet i dag. Et eksempel er den norske biokullprodusenten Oplandske Bioenergi.
Rådgivningsselskapet Accend har i samarbeid med GECA Environment laget en omfattende rapport som går i dybden på det frivillige karbonkvotemarkedet knyttet til biokull (The biochar carbon market). Rapporten gir innsikt i metodologiene som anvendes for å estimere og verifisere klimaeffekten knyttet til biokull og et innblikk i dagens markedssituasjon. I tillegg legges det fram en omfattende analyse ulike scenarier for framtidig prisutvikling.
Styrket internasjonalt samarbeid
Kort tid etter etableringen av Norsk Biokullnettverk i 2019 ble det europeiske biokullnettverk, European Biochar Industry Consortium (EBI), etablert. Siden oppstart har Norsk Biokullnettverk hatt god dialog og smarbeid med EBI. For å ytterligere styrke samarbeidet mellom nettverkene har Norsk Biokullnettverk, som det første nasjonale biokullnettverket, blitt medlem av EBI. Dette vil blant annet gi oss mulighet til påvirke EBIs påvirkning på EU nivå.
EBI jobber blant annet målrettet for utvikling av bærekraftig utvikling av en biokull- og pyrolyseindustri i Europa gjennom:
Politisk påvirkning for å stimulere til endring/opprettelse av regelverk knyttet til produksjon og bruk av biokull. Spesielt på EU nivå.
Framskaffe og framlegge relevant markedsinformasjon
Øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til biokull og synliggjøre klimanytte og markedspotensial
Utvikle og etablere standarder for ulike bruksområder for biokull.
EU Green Deal og den påfølgende Fit-for-55 pakken presenterer en rekke nye strategier, regelverk og regelverksoppdateringer som skal legge til rette for grønn omstilling. Regelverkene og prosessene som skjer i EU vil påvirke det europeiske markedet og markedsutvikling. Gjennom EØS-avtalen og markedsmekanismer vil utviklingen som skjer i EU påvirke utviklingen pyrolyse og biokull i Norge. Gjennom et styrkret samarbeid med EBI vil Norsk Biokullnettverk være tett koblet på deres aktiviteter og påvirkning på EU nivå.
Norsk Biokullnettverk har laget en egen oversikt over EUs taksonomi og biokull/pyrolyse sett i lys av taksonomien. Dokumentet kan leses/lastes ned på nettverkets egne medlemssider.
EBI jobber også aktivt med å videreutvikle eksisterende og etablere nye standarder for biokull gjennom European Biochar Certificate (EBC). Det jobbes blant annet med å utvikle egen standard for biokull fra avløpsslam. EBI jobber også for å få biokull fra avløpsslam godkjent som gjødsel- og jordforbedringsprodukt i EU (Regulation 2019/1009), deres innspill kan leses her. Avløpsslam ble ikke godkjent som råstoff i den endelige forordningen, men det jobbes fortsatt med påvirkning på dette området.
Bedriftsmedlemskap hos EBI
Norsk Biokullnettverks medlemskap i EBI gir oss mulighet til å ta del i og påvirke EBIs aktiviteter og politisk påvirkning. Dette vil gi nettverket en unik mulighet til å ta del i de viktige prosessene som foregår på EU-nivå.
EBI tilbyr egne bedriftsmedlemskap, og som medlem av Norsk Biokullnettverk får du 20% rabatt på bedriftsmedlemskap hos EBI.
Folkebiokull- bærekraftig og lokal matproduksjon
I et nytt forskningsprosjekt (Coolcrowd 2.0) skal biokull pløyes ned i matjordlaget på Nokken gård på HAga i Nes kommune. Målet med prosjektet er å bidra til utslippsreduksjoner ved å lagre karbon bundet i biokull stabilt i norsk matjord.
Biokull er et naturlig og høyest effektivt klimatiltak for landbruket. Klimakur 2030 har beregnet at hvis bare 5 % av alle restmaterialer i landbruket brukes til produksjon av biokull, kan dette redusere 825 000 tonn CO2 i perioden 2021-2030 (Miljødirektoratet, 2020/Klimakur 2030: 191). Dessverre er kjøp av biokull fortsatt kostbart og ikke lønnsomt for bonden.
Folkebiokull vil sette i gang med folkefinansiering av biokull hvor du som privatperson eller bedrift kan kompensere for utslippene dine gjennom å støtte en lokal bonde i implementeringen av biokull som jordforbedringsmiddel.
Folkebiokull kjøper biokull hos Oplandske Bioenergi. Denne typen biokull er laget av tørrgran og biovirke som blir til overs fra skogindustrien. Oplandske Bioenergi er første Norske biokull produsent, som har oppnådd europeisk sertifisering (European Biochar Certificate).
Ønsker du å kompensere for dine klimautslipp og samtidig bidra til mer bærekraftig jordbruk? Gjennom å støtte prosjektet Folkebiokull hjelper du en lokal bonde med å innføre et viktig klimatiltak som fører både til CO2 fangst og jordforbedring.
Nye muligheter for prosjekter i Grønn Plattform
I fjor ble det delt ut 1 millard kroner til elleve store grønne omstillingsprosjekter gjennom satsningen Grønn Plattform. I år lyses det ut 750 millioner kroner til nye grønne samarbeidsprosjekter.
Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Vi er ute etter samarbeidskonsortier som kan levere de beste prosjektene, fra forskning og teknologiutvikling, frem til ferdige løsninger. Hensikten er å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier. Grønn Plattform er en fellessatsning mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med fellessatsningen er å utløse større prosjekter som ikke dekkes av deres nåværende ordninger.
Nytt for årets utlysning er at det må sendes inn en obligatorisk prosjektskisse innen 4.mai for å kunne sende inn hovedsøknad. Hovedsøknaden har frist september 2022 og tildeling vil skje i desember 2022.
Det vil si at prosjektene kan starte tidlig 2023.
Rapport: Biokull i tråd med bærekraft
Det haster med å finne gode måter som kan forhindre mer enn 1,5 grader global oppvarming og karbonbinding med biokull er et viktig verktøy mot oppnåelse av det målet. Biokull er et klimatiltak som kan bidra til langvarig og stabil lagring av karbon ved bruk som jordforbedringsmiddel eller i bygningsmaterialer med lang levetid, og i IPCCs 1,5 graders rapport er biokull nevnt som et viktig karbonbindende tiltak (IPCC, 2019). Biokull er også et viktig utslippsreduserende tiltak ved substitusjon av fossilt karbon i for eksempel metallurgisk prosessindustri.
Når Norge skal nå sine nasjonale og internasjonale klimamål og forpliktelser er biokull en viktig del av løsningen. Biokull er et klimatiltak som kan bidra til økt karbonbinding i jord og utslippsreduksjon ved å erstatte bruk av fossilt karbon i samfunnskritiske sektorer som inkluderer industri og avfall.
Det er mange aktører som aktivt jobber med produksjon og bruk av biokull i Norge i dag, og utviklingen av denne bransjen er forventet å vokse i årene som kommer. Når nye verdikjeder for biokull i Norge skal utvikles er det viktig at utviklingen skjer i tråd med bærekraftprinsipper i alle ledd av verdikjeden.
Norsk Biokullnettverks arbeidsgruppe på Bærekraft har jobbet med flere av de mest sentrale spørsmålene knyttet til bærekraft langs verdikjeden(e) til biokull i Norge. Arbeidet har resultert i en ny rapport som tar for seg bærekraftsaspekter knyttet til:
Ressursbasen for biokull i Norge
Vil det være nok biomasse til å dekke framtidig etterspørsel etter biokull? Bærekraftutfordringer knyttet til råstoff. Hvilke råstoff er egnet for å bærekraftig produksjon av biokull?Produksjon av biokull
Sertifisering av biokull og biokullproduksjon- kan det sikre bærekraft? Kjøp og salg av karbonsertifikater knyttet til biokull.Sluttbruk av biokull
Hva betegner bærekraftig sluttbruk av biokull? Hvordan vet vi om en type sluttbruk er bærekraftig?
Verdikjeden(e) til biokull i Norge
Hvor i verdikjeden kan det oppstå utfordringer knyttet til bærekraft? Hvordan bidra til kvalitetssikring i hele verdikjeden til biokull i Norge?
Selve rapporten er foreløpig kun tilgjengelig for nettverkets medlemmer.
Ikke medlem av Norsk Biokullnettverk?
Utredning om biokull i Norsk landbruk- kunnskapsstatus og anbefalinger
Over jordbruksforhandlingene i 2021 ble det lyst ut 750 000 kr til et utredningsprosjet med mål om å framlegge konkrete anbefalinger til nye praktiske utprøvingsprosjekter med biokull i planteproduksjon, gjødsellager og husdyrproduksjon.
Norsk Biokullnettverk har sammen med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi) og Green House AS utredet kunnskapshull, utfordringer, praktiske erfaringer og muligheter knyttet til praktisk bruk av biokull i landbruket. Utredningen gir en oversikt over dagens kunnskapsstatus, oversikt over praktiske erfaringer knyttet til praktisk bruk av biokull på gårdsnivå (planteproduksjon, gjøsellager og husdyrproduksjon) og gir konkrete anbefalinger til nye praktiske utprøvingsprosjekter på biokull i landbruket.
Rapporten kan leses og lastes ned ved å trykke på bildet
Norsk sagflis blir til Super Aktivert Karbon for fremtidens batterier
Medlemsnyheter
Beyonder, WAI Environmental Solutions og Tschudi Bio Company har inngått ‘’Memorandum of Understanding’’ for samarbeide om å industrialisere og utvikle fullskala produksjon av Super Aktivert Karbon.
Behovet og etterspørselen øker etter miljøvennlig bærekraftig batteriteknologi for å erstatte mineraler som brukes i dagens batteriteknologi. Beyonder’s batteriteknologi er basert på Super Aktivert Karbon (SAC) som produseres av norsk sagflis. Beyonder samarbeider med WAI og Tschudi Bio Company (TBC) om å undersøke markeder, videreutvikle produksjonsmetodene og industrialisere produksjonen av SAC, og videre spesialtilpasse karbonproduktene for å forbedre batterienes egenskaper og ytelse i ulike bruksområder.
Beyonder´s patenterte batteriteknologi er utviklet for å kunne bruke sagflis fra norsk skogsindustri. SAC katoder gjør det mulig for Beyonder-batteriene å operere med høyere effekt, lengre ytelse og raskere lading enn konvensjonelle batterier. Beyonder har utviklet testproduksjon av elektrodematerialer for batterier og super batterier fra sagflis.
“Etterspørselen i det globale batterimarkedet krever at vi utvikler industriell pilotproduksjon og etablerer fullskala produksjon av Super Aktivert Karbon, og optimaliserer materialkvalitet og produksjonsvolumer”
- Dick van de Kleut, Prosjektleder Beyonder.
Avansert utnyttelse av skogen
Produksjonen av SAC planlegges lokalisert sammen med WAI/TBC’s CarbonWorks Haslestad pyrolysefabrikk hos Bergene Holm’s sagbruk ved Holmestrand. Bergene Holm skal levere høykvalitets råstoffer til prosessen.
‘’Vi ønsker velkommen denne muligheten til effektiv resirkulering og gjenbruk av sagflis i verdikjeden for produksjon av fremtidens batterier”
- Erland Løkken, Administrerende Direktør i Bergene Holm konsernet.
‘’Super Aktivert karbon er et veldig interessant og avansert produkt, og vi er veldig glade for at Beyonder valgte oss som partner i utvikling av produksjonsprosessen for SAC’’
- Steinar Danielsen, CEO i WAI Environmental Solutions.
WAI Environmental Solutions AS er et teknologiselskap med hovedkvarter i Horten, grunnlagt i 2017. WAI utvikler miljøteknologiske løsninger for å lukke gapene i sirkulærøkonomien. WAI’s pyrolysefabrikker kalles ‘’CarbonWorks’’ og sørger for materialgjenvinning av sidestrømmer fra sagbruk, skogsmateriale, rivningstrevirke og impregnert trevirke med produksjon av biokull, biokarbon, aktivert karbon og fornybar energi. Produksjon av biokull er anerkjent som negative utslippsteknologi og har en lang rekke bruksområder innen industri og landbruk. Se mer på www.waies.no
Tschudi Bio Company AS (TBC) er en del av Tschudi Shipping Company - et privat shipping selskap i Norge, siden 1883. TBC’s langsiktige mål er å kombinere ny grønn teknologi med velkjente marine løsninger med hele verden som marked, og der tilgang til ‘’stranded assets’’ potensielt kan gi veldig god lønnsomhet. TBC has også inngått lisensavtale med Glommen Technology om bruk av deres patenterte metode for produksjon av Cellinfiber, som kan bli et interessant og viktig råstoff for framstilling av SAC. Se mer på www.tschudibiocompany.com
Beyonder AS som ble etablert i 2016 av CEO Svein Kvernstuen, utvikler og produserer neste generasjon celler for batteriteknologi med høyere effekt, lengre ytelse og raskere lading for industri og kommersiell infrastruktur. Se mer på www.beyonder.no
Fra avfall til klimapositiv betong
I juni 2020 hadde FoU-avdelingen i Snøhetta en idé om å bruke avfall fra bygg- og anleggsnæringen til å lage en karbonnegativ betong. I august 2020 teamet arkitektkontoret opp med noen av landets fremste entreprenører, forskere, produsenter og leverandører innen betong og biokull, noe som resulterte i støpingen av verdens første karbonnegative betongelement i Orkanger den 16. mars i år.
Hvert år kastes om lag 1.000.000 tonn treavfall i Norge. Rundt 300.000 tonn av dette kommer fra bygg- og anleggsbransjen, og 94 prosent av dette igjen går til forbrenning. Totalt blir over 5 prosent av treverket som kommer inn på en byggeplass vanligvis sendt ut igjen som avfall. I tillegg er det mye kapp, spon, og annet avfall i produksjonen av trevarer. Forbrenningen av slikt avfall gjør at CO2, som har blitt bundet opp i treet, frigis og slippes ut i atmosfæren.
Norge har gjennom Parisavtalen lovet å kutte sine utslipp med 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå, innen 2030. Bygg- og anleggsbransen er en næring med store utslipp, og betong alene står for rundt 8 prosent av verdens totale CO2 utslipp.
Den nye, karbonnegative betongen, som har fått navnet «Biocrete», er resultat av et samarbeid mellom Con-Form, Skanska, Norsk biokullnettverk, Nordic Concrete Group representert ved Betong Øst AS, Oplandske Bioenergi, NTNU og Snøhetta. I Biocrete benyttes biokull som består av 90 prosent rent karbon. Biokullet fremstilles av treavfall som ellers ville gått til forbrenning, og dette skjer ved Oplandske Bioenergis anlegg som er Norges første industrielle pyrolysefabrikk, satt i drift i januar 2021. Fabrikken produserer biokull og restvarmen leveres i lokalt fjernvarmenett.
– Biokullbransjen i Norge er i rask utvikling, og BioCrete belyser hvilken viktig rolle biokull kan ha for grønn omstilling i Norge, og ikke minst hvordan biokull kan bidra til å avkarbonisering samfunnskritisk industri. Dette samtidig som det bidrar til økt ressursutnyttelse og materialgjenvinning. Rett og slett en nobrainer, forteller Alexandra Roos Rassat, prosjektleder i Norsk Biokullnettverk.
Biokullet blir så blandet inn i betongen, og CO2-utslippene fra betongproduksjonen kompenseres for ved at karbonet fanges i betongen i all overskuelig framtid og fjernes fra CO2-kretsløpet.
– Gjennom Biocrete tror vi at vi har funnet et produkt som kan revolusjonere bygg- og anleggsbransjen. Verden er i stadig bevegelse og behovene forandrer seg, men det er vanskelig å se for seg at vi finner en erstatning for et såpass allsidig materiale som betong. Derfor må vi rett og slett bygge smartere for å møte mål om utslippskutt i henhold til Parisavtalen, slik at vi etterlater oss en levbar planet til fremtidige generasjoner, sier Carsten Løddesøl, verksmester i Snøhetta og prosjektleder for Biocrete-prosjektet.
Den 16. mars 2021 var det duket for et fullskalaforsøk ved Con-Forms anlegg i Orkanger, hvor Con-Form, Skanska og tre mastergradsstudenter fra NTNU gjennomførte fullskala prøveblandinger og en prøveproduksjon av Con-Form-vegger med Biocrete. Betong Øst var betongleverandør.
Veggene er utført som skallelementer hvor kjernen støpes ut etter montasje, til massive, bærende vegger. I skallelementene ble mengden biokull tilpasset de fasthetsegenskapene som er nødvendig for betong til denne bruken. I kjernebetongen kan det benyttes betong med noe lavere fasthet, så her ble det primært fokusert på å oppnå støpelighet tilsvarende selvkomprimerende betong, og samtidig et stort innhold av biokull.
En av personene som har vært sentrale i dette arbeidet er Sverre Smeplass, sjefsrådgiver i Skanska og en av Norges ledende personer innen miljø og betong, som har jobbet mye med utvikling av nye betongtyper. Han er tidligere professor II ved NTNU og har i dette prosjektet også hatt rollen som veileder for masterstudentene Vibeke Heitmann Solheim, Håkon Farestvedt Nesse og Petter Wedø Gjengår. Studentene utviklet betongreseptene og fulgte arbeidet helt fra laboratoriet til fullskalaforsøket, og bidro sterkt i planleggingen og gjennomføringen av fullskalaforsøket.
– Fullskalaforsøket ga meget gode resultater, både med hensyn til produksjonsegenskapene hos biokullbetongen, og oppnådd karbonregnskap for veggene. Karbonregnskapet viser at biokullet i de to betongtypene ikke bare kompenserer for betongens klimagassutslipp, men også for armeringsstålet som benyttes i veggene, forteller Sverre Smeplass.
Bærekraft og innovasjon innen bygg- og anleggsnæringen har lenge vært viktig for mange av partnerne, og Skanska og Snøhetta er blant annet partnere i et samarbeid om å lage plusshus (Powerhouse). Nå ser Skanska på muligheten for å ta dette ett steg videre, og vurderer nå bruken av Biocrete i ett av sine nye bygg.
– Med Biocrete har vi tatt et avfallsprodukt og gitt det ny verdi, samtidig som vi betydelig reduserer betongs miljøavtrykk. Vi reduserer både et avfallsproblem og et CO2-problem, samtidig som det utvikler en ny industri i Norge, nemlig biokullindustrien, så dette er vinnvinn-vinn, sier Carsten Løddesøl.
Biokull analyser- nye medlemsavtaler
Norsk Biokullnettverk har forhandlet fram en egen avtale på biokull-analyser hos Eurofins Norge for våre medlemmer.
Analyse av biokull og dets egenskaper er svært viktig for å dokumentere kvalitet og ivareta bærekraft og sikkerhet knyttet til anvendelse av biokull. Norsk Biokullnettverk er opptatt av at biokullet som produseres og omsettes i Norge skal tilfredstille EBC (European Biochar Certificate) kvalitetskrav.
På bakgrunn av dette har vi forhandlet fram en egen avtale på biokullanalyser for våre medlemmer. Avtalen tilbyr analyser av biokull, i henhold til EBC sine krav, til en sterkt redusert pris.
Avtalen består av tre analysepakker:
1) Basispakke biokull analyse (EBC-standard)
2) Basispakke biokull analyse (EBC-standard) for små produsenter
3) Basispakke biokull analyse fôrtilsetning (EBC-standard)
Tilskuddsordning for karbonbinding i jord
I år skal det utprøves en egen tilskuddsordning for karbonbindende tiltak i jordbruket, og Trøndelag Fylkeskommune er driveren bak initiativet.
Fylkeskommunen har tatt en aktiv rolle
Trøndelag Fylkeskommune har et ambisiøst mål om å være et klimanøytralt fylke innen 10 år. For å nå dette målet har det blant annet tatt en aktiv rolle i å utnytte naturens egne metoder for karbonfangst og lagring gjennom økt fokus på karbon i jord.
Det er gode naturgitte forutsetninger forreduserte utslipp og økt karbonbinding i regionen og landbruket er en viktig del av klimaløsningen.
Karbon i jord (2020-2023)
Prosjektet Karbon i Jord finansiert av Trøndelag Fylkeskommune og miljødirektoratet over Klimasats er et direkte resultat av fylkeskommunes satsning på økt binding og reduserte tap av jordkarbon. Prosjektet skal gå over tre år og har som mål å formidle kunnskap om karbon i jord, demonstrere ulike tiltak og ikke minst prøve ut en tilskuddsordning for økt binding og redusert tap av karbon i jord.
Som en del av Karbon i Jord prosjektet, har Fylkeskommunen også innvilget midler til etableringen av et pyrolyseanlegg ved Mære landbruksskole for produksjon av biokull basert på lokale restråstoffer.
Tilskuddsordning for karbonbinding i jord
I prosjektet skal det prøves ut en tilskuddsordning for å stimulere til å bevare og øke jordas karboninnhold. Utprøvingen skal gjøres ved 20 utvalgte kornbruk i Trøndelag hvor moldinnholdet i jorda er lavt. Formålet med utprøvingen av denne ordningen er å utvikle og kartlegge interessen for implementering av nye målrettede tilskuddsordninger for klimatiltak i jordbruket.
Tilskuddsordningen trer i kraft allerede i år og det er mulig for bøndene å søke om tilskudd til:
Det foreligger et stort uutnyttet potensial for utslippsreduksjoner og karbonbinding i anvendelse av biokull i norsk landbruk. I både Klimakur 2030 og Landbrukets Klimaplan 2021-2030 så kommer biokull ut som et av enkelttiltakene med størst potensial for utslippsreduksjonen i norsk landbruk.
For å realisere potensialet som foreligger i biokull som karbonbindende tiltak er det behov for målrettede og styrkede virkemidler som stimulerer til økt bruk av biokull i norsk landbruk. Her har Trøndelag Fylkeskommune tatt en lendende rolle og vi oppfordrer flere fylkeskommuner å følge etter.
Les mer om prosjektet på Statsforvalteren i Trøndelags hjemmeside:
https://www.statsforvalteren.no/nb/Trondelag/Landbruk-og-reindrift/Nyheter-landbruk-og-mat/2021/04/tilskudd-for-karbon-i-jord/